Dette gjør musikk med hjernen

Publisert:27. februar 2018Oppdatert:28. februar 2018, 16:55
Professor Geir Olve Skeie fortalte om musikk og hjernen i et foredrag arrangert av Studentersamfunnet. FOTO: cmuse.org

Hjernen din påvirker og blir påvirket av musikk. – Musikk kan skape fysiske endringer i hjernen og forebygge sykdommer, sier professor Geir Olve Skeie.

Geir Olve Skeie er overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus, pianist og professor i musikk ved Griegakademiet.

Han forteller at når du hører på musikk skjer det mer i hjernen enn at det registreres lyd. Musikk kan skape fysiske endringer i hjernen, og kan være med på å forebygge mot sykdommer som demens, beskriver professoren Skeie.

Sex, drugs and rock & roll

– Når du hører på musikk du liker veldig godt, aktiveres hjernens belønningssystem, sier Skeie.


Geir Olve Skeie er både professor ved Griegakademiet, pianist og overlege i neurologi ved Haukeland. FOTO: MARIUS SCHULZE for paakanten.no

Han forklarer at musikk aktiverer samme belønningssystem som aktiveres under for eksempel  seksuelt samleie, og under bruk av narkotiske midler som kokain. Signalstoffet som blir sluppet ut i kroppen heter dopamin, og gir en tilfredsstillende følelse.

God musikk, eller musikk du liker, er en slags belønning for hjernen, forklarer professoren. Hvis du bruker et medikament som hemmer effekten av dopamin, kan resultatet bli at du ikke liker musikken like godt.

– Det er mange kunstnere som nekter å ta slike medisiner, ettersom de ødelegger opplevelsen av kunst og musikk, sier han.

Hjernen tenker logisk

Hjernen din skaper en logisk oppfatning av det den får inn. Hvis du spiller to forskjellige melodier i hvert øre, vil hjernen slå det sammen til en melodi. Dette viser Skeie ved å spille to separate melodier, som han slår sammen til en.

– Musikken blir ikke oppfattet av hjernen akkurat slik den er. Hjernen bruker bare litt av informasjonen den får inn, også fyller den inn resten med informasjon den har fra før ved å gjette hva som kommer videre, forklarer han.

Videre forteller han at det har en del konsekvenser. Hvis du hører på musikk med en ukjent musikk-kombinasjon, vil hjernen være dårlig til å gjette hva som kommer videre i musikken.. På grunn av dette, vil hjernen oppfatte lite av musikken, og går glipp av detaljene som gjør musikken interessant. Resultatet er at du ikke liker sangen, eller synes den er kjedelig.

På den andre siden, hvis hjernen alltid gjetter riktig, blir det ingen brudd i forventningene slik at du føler du kan synge med på første gjennomhøring, kan det også bli kjedelig. Det er ideelt å ha en balanse mellom nye og kjente forandringer i musikken, legger skeie til.

Tydelige endringer

Musikk og evnen til å spille musikk, skaper også forandringer i hjernen.

Skeie forteller at forbindelsen mellom den høyre og venstre hjernehalvdelen, altså broen mellom de, er 15% større hos musikere. I tillegg har de 130% flere neuroner i hørselsdelen av hjernen.

– Hvis du tar bilde av hjernen til et barn  før og etter de har begynt å spille piano, vil du se at disse områdene vokser. Det er et resultat av øvingen, forklarer Skeie.

Musikk har også en tydelig effekt på personer som ikke er musikere også.

– Hvis du hører på Mozart i en halvtime, skal du score bedre på en IQ-test enn du hadde gjort før du hørte på Mozart, forteller Skeie.  

Han understreker likevel at effekten er midlertidig. Men, det virker som musikk kan gjøre hjernen klar for aktivitet., og derfor gi et bedre resultat på en IQ-test.

Slik kan musikk hjelpe deg

Det ser også ut som musikk kan beskytte mot demens. Professoren forteller om et svenskt tvillingpar hvor kun den ene var musiker.

– Tvillingen som hadde drevet med musikk hadde mye lavere risiko for demens enn broren, forteller Skeie.

Musikk har også vist seg å ha effekt på personer som sliter med språkforstyrrelser eller holder på å miste språket. Noen klarer å synge med tekst til tross for at de ikke klarer å snakke.

– Dette har vi studert på Haukeland, og fant ut at dette ikke er et sjeldent fenomen. 70% av de som hadde fått språkproblemer etter hjerneslag klarte å få fram flere ord når de prøvde å synge enn når de prøvde å snakke, sier Skeie.

Norsk forening for musikkterapi skriver på sine nettsider at musikkterapi kan være effektivt for eldre klienter med depresjon eller demens, slag, Parkinsons sykdom, og rusproblematikk.