Avokado skaper etisk dilemma

Publisert:7. februar 2018Oppdatert:7. februar 2018, 14:55
AVOCADICCTION. På tirsdag arrangerte Studentersamfunnet seminar om avokado.

Ingen spiser mer avokado enn nordmenn. Likevel vet få at det trengs 300 liter vann for å dyrke en enkelt avokado.

Det Akademiske Kvarter arrangerte tirsdag seminaret Avocaddiction, for å opplyse deltakerne om nordmenns forhold til den populære import-frukten. Innlederne på seminaret besto av botaniker Charlotte Sletten Bjorå og miljø-økonom Gunnar Eskeland.

Etisk forsvarlig

Bjorå mener selv at kjøp av avokado ikke er det verste valget du kan gjøre i dagligvarebutikken. Dette er på tross av at det finnes groteske eksempler på landsbyer i Sør Amerika som mister mye vann til produksjonen av frukten.

- Vi skal være forsiktig med å ta på oss ansvaret for alt mulig her i verden. Akkurat hva som skal dyrkes på et visst landområde i et gitt land, det er ikke sikkert vi kan gjøre noe med, istemmer Eskeland.

Under sitt foredrag opplyser botanikeren at det kreves nærmere 300 liter vann for å dyrke en enkelt avokado. Det er særlig Peru, Chile og Mexico som eksporter frukten til Norge.

Ikke miljøvennlig

Sturle Sandvik fra Framtiden i våre hender i Bergen presiserer at det er viktig å være bevisste som forbrukere, om forholdene et produkt blir produsert i, og om hvordan arbeiderne der har det.

- Det er ikke miljøvennlig å kjøpe et produkt som har reist hele verden, understreker han.

Likevel mener han fokuset på å spise mindre kjøtt trumfer avokadodebatten.  

- Sammenlignet med kjøttproduksjon er import av avokado mindre forurensende, sier han.

Lokalt ansvar

Eskeland mener at verden hadde vært organisert bedre hvis landene i verden tok seg av sine egne problemer.

- Dersom du fryser kan du ta på deg en genser. Det er ikke slik at du må vente til noen andre forteller deg at du må gjøre det, trekker Eskeland fram som en sammenligning.

Miljø-økonomen mener imidlertid at vi i den vestlige verden har et ansvar for å kutte de største miljøutslippene.

- Vi kan ikke regne med å få gjennom mer global miljøpolitikk før vesten ofrer mer, sier han.

Supermat

Avokadoen ble ikke importert til Norden før 1970-tallet. Siden har avokado-salget eksplodert i norske dagligvarehandler. Bjorå tror årsaken ligger i at avokadoen fikk merkelapp som “supermat”.

- Når den har fått et rykte om supermat  skal plutselig alle ha det, og da er det ikke rart etterspørselen øker enormt, sier hun.

Hun legger også vekt på at det få matvarer som erstatter avokadoen, særlig med tanke på smak og konsistens.

- Også er den jo fantastisk næringsrik. Per enhet er det mer energi i en avokado enn i et stykke kjøtt, sier Bjorå.

Avokado fra egen stue

Botanikeren spøkte underveis i foredraget at nordmenn kan spare miljøet ved å gro avokadotrær hjemme hos seg selv. Det er det noen som har tatt på alvor.

Student Tore Berven (21), som deltok på gårsdagens arrangement, dyrker nemlig avokado hjemme hos seg selv.

- Jeg er her i dag for å få noen dyrkingstips, sier han.

Han forteller videre at han selv ikke spiser avokadoer grunnet smakløshet, men legger vekt på at det virket underholdene at det skulle være et seminar om akkurat avokadoer.