Vinnerens datter rørt over støtten

Publisert:6. november 2017Oppdatert:15. november 2017, 10:50
Zeenish Imroz var til stede under utdelingen for å støtte sin prisvinnende far, Parvez Imroz. FOTO: VILDE MIDTBØ ULSTEN.

— Det er oppmuntrende å se så mange stå fram for menneskerettigheter, selv når det gjelder et annet land enn deres eget.

Det sier Zeenish Imroz (21), datter av Parvez Imroz. Søndag kveld var den indiske jenta i Norge for å  delta på farens mottagelse av årets Raftopris. 

— Det har vært helt fantastisk, og det er en ære for vår nasjon å få denne prisen, sier hun til Bymag. 

Sammen med prisvinner Parveena Ahangar, ble Parvez Imroz hedret på Den Nationale Scene i Bergen for sitt arbeid mot vilkårlig maktmisbruk i Kashmir i India. 

SENTRERT JOURNALISTIKK
Zeenish Imroz (21) er journalistikkstudent i Kashmir, og legger til at det er store forskjeller mellom mediene i Kashmir og i resten av verden.

— I Kashmir er det ikke lov til å publisere nyheter som går mot regjeringen, og flere saker blir aldri offentliggjort for allmennheten. 

Hun kan melde om at det er store restriksjoner mot sosiale medier for å unngå at negative utsagn om regjeringen ser dagens lys. Sist gang dette skjedde, var internett nede i over tre måneder, og folk begynte å skrive brev til hverandre.

— Regjeringen vil stoppe nyhetene. Skjer det noe, vil de hindre samfunnet i å finne ut av det så de unngår demonstrasjoner, sier Imroz.

STORT OPPMØTE
Utenfor nærmet gradestokken seg null. Høyere var imidlertid antall oppmøtte som ville vise sin støtte til prisvinnerne.

Over tre hundre mennesker trosset regnet og lyste opp sentrum med fakler etter prisutdelingen. To av dem var franske Laure Molnes og Xuelian Wu fra Kina.  


ENGASJERTE. Laure Molnes og Xuelian Wu deltok i fakkeltoget for menneskerettigheter etter prisutdelingen. FOTO: VILDE MIDTBØ ULSTEN.

— Jeg er overrasket over at så mange er villige til å møte opp. Dette hadde vi hatt vanskeligheter med å få til i Kina, sier Wu. 

Kun få dager før sermonien begynte de å lese seg opp på Raftoprisen etter å ha kommet over arrangementet på Facebook ved en tilfeldighet. Da var de for sent ute til billettsalget. 

— Vi visste dessverre ikke at det var mulig å delta på prisutdelingen. Det skal vi definitivt gjøre til neste år, slår Molnes fast.

ALLE KAN NOMINERE
Oda Longvanes, leder i Raftos studentlag, var også imponert over kveldens utfall. I april startet arbeidet med å booke artister og underholdning til den store kvelden. 

— Årets prisutdeling var helt utrolig. Studentgruppa har jobbet mye med denne produksjonen, og de har gjort en helt fantastisk jobb, slår hun fast. 


HUMAN RIGHTS IN KASHMIR NOW. Utenfor Den Nationale Scene hørte hundrevis av mennesker på appellen som ble holdt av Oda Langvanes. FOTO: VILDE MIDTBØ ULSTEN.

Hun liker at det er lav terskel for å nominere til prisen.

— Det er ikke som med Nobels fredspris der en må være høyt oppe i systemet. Hvem som helst kan nominere til Raftoprisen, forklarer hun. 

HAR INSPIRERT NYE GENERASJONER
I sin begrunnelse skrev priskomitéen at Ahangar og Imroz har inspirert nye generasjoner fra ulike samfunnsgrupper i sitt langsiktige arbeid for å avdekke overgrep og skape fredelige løsninger i en fastlåst konflikt. 

Siden Britisk India ble delt inn i et overveiende muslimsk Pakistan og et hinduistisk India i 1947, har området vært preget av konflikt mellom landene. Begge hevder delvis eller fullstendig eierskap til Kashmir, skriver CNN. Aktivistene har begge jobbet for å avdekke menneskerettighetsbrudd i delstaten.

Pavrez Imroz er advokat og grunnlegger av the Jammu Kashmir Coalition of Civil Society (JKCCS) som jobber for menneskerettigheter og ikkevoldelige løsninger.

Ahangar er leder for organisasjonen Association of Parents of Disappeared Persons, som protesterer mot bortføring av menn. Hun har selv lidd av militærets grep for å hindre motstand, da hennes sønn ble bortført i 1991. 

— Da jeg fikk vite om prisen, tenkte jeg på sønnen min, Javaid. Jeg skulle ønske han kunne vite at jeg aldri vil gi opp kampen om å se ham og våre kjære i APDP (Association of Parents of Dissappeared Persons). Jeg vil kjempe til jeg dør, sa Parveena Ahangar i sin takketale.