Når noen er verdt mer enn andre

Publisert:30. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 17:05
Å behandle flyktninger som et problem, er problemet.

Det koker i blodet mitt etter å ha sett 21-nyhetene den 9. november på TV2.

Reportasjen fikk det til å rykke i fingertuppene, og i stemmebåndene for den saks skyld, min samboer måtte fint høre på sinnataggen sine utrop under og etter reportasjen. 

ETT LIV VERDT MER ENN ET ANNET

Innslaget viste to unge gutter, såkalte oktoberbarn, som lever i skjul for ikke å bli sendt tilbake til Afghanistan. Norske myndigheter mener at det ikke vil være fare for de unge guttene å bli sendt til Kabul, samtidig som det frarådes på om reiseråd mot å reise til Afghanistan dersom det ikke er strengt nødvendig.

De to afghanske guttene snakker godt norsk i reportasjen, og fremstår som godt assimilert. Jeg undrer over hvorfor og hvordan den norske regjering kan bestemme at mitt liv er mer verdt enn disse to unge guttenes. Hvem vet, når man ser hvor godt de har lært språket på kort tid, hva som kan bli av disse guttene. Her kan utdannelse og tryggheten i permanent opphold gjøre en enorm forskjell på livet. Kanskje gir det livet selv. 

OPPFØRER SEG SOM SKURKEN

Hvordan i alle dager kan den norske regjeringen akseptere at mennesker flykter fra Norge - fra Norge! Verdens beste land å bo i. Tydeligvis er det viktigere å verne om «det norske» enn det er å hjelpe medmennesker i nød. Jeg ser likheter på Norges oppførsel i filmen «The Hunger Games». Ett distrikt sitter på toppen, med all verdens goder og overflod, mens de andre elleve distriktene gradvis har mindre og mindre å rutte med. De onde er i denne filmen distrikt 1 som ikke vil dele, etter å ha sett TV2s innslag, klarer jeg ikke slutte å tenke på at vi, Norge er de onde.

Det er på langt nær ikke eneste filmen som har budskap om at det å stå sammen fører mer godt med seg enn ondt, og historie viser også at når en nasjon tror at de er bedre og mer verdt enn andre bringer ikke det annet med seg enn faenskap.