Kreft er sykt stress

Publisert:21. november 2017Oppdatert:21. november 2017, 15:28
SYKT STRESS MED FØFLEKKREFT: Det er den lille flekken på det venstre kneet som skulle vise seg å bli en skikkelig irriterende drittflekk. FOTO: Renate Hamm (2015)

KOMMENTAR: Å leve som eks-føflekkreftpasient er veldig mye mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg.

Det var mamma som maste om at jeg burde sjekke meg. Det var på seinsommeren for to år siden, og etter en tur til Spania hadde en føflekk jeg alltid hadde hatt på mitt venstre kne forandret farge. Den hadde bare blitt mørkere og mørkere, og mamma stresset som vanlig. Selv så jeg ikke noe problem. Den hadde jo hverken blitt større eller ujevn i kantene, noe som er flere symptomer på at det er ugler i mosen - eller kreftceller i en føflekk.

“Jada, mamma”, sa jeg og gjorde ingenting.

Men så måtte jeg til legen en dag likevel, og ba ham om å like gjerne se på kneet. Er jo null stress, tenkte jeg, Jeg dro derfra med en henvisning til hudklinikken, og ble innkalt til å fjerne føflekken lille julaften på  Haukeland. Dritlang reisevei, og nå kom jeg til å ha vondt i kneet og være halt hele julen. Sykt stress.

Jeg levde livet uten føflekk og med fire sting i kneet i et par uker, før jeg ble oppringt av hudklinikken igjen. Jeg visste at de kom til å kontakte meg for å si at biopsien var helt grei og fin og at jeg nå kunne leve lykkelig i alle mine dager, så jeg var ikke bekymret i det hele tatt. Men de var ikke sikker på om det var kreftceller i føflekken de fjernet. Og heller ikke om det var noen kreftceller igjen i kneet mitt. Da måtte jeg inn for å fjerne et par centimeter med hud til. Sykt ekkelt, og sykt stress.

FORHOLDSREGLER
Det var ikke kreftceller i huden de fjernet så jeg hadde ikke kreft, men jeg må likevel leve som en eks-føflekkreftpasient. Det er i grunn en god deal alt tatt i betraktning, men det er syyykt stress. Etterbehandlingen til en som har hatt føflekkreft består i stor grad av forholdsregler. Hvis man er føflekkamputert må man i stor grad holde seg unna UV-stråler for at man ikke skal havne i risikosonen igjen - altså man er basically allergisk mot å være ute

Hvis du likevel vil leve på kanten av livet, kan du investere i ca. 15 liter med solkrem i faktor 30, som hudlegen din vil si er kjempebra, men betyr at du kommer til se ut som en person som har vært død i tre uker resten av livet. På den lyse siden er et godt partytriks å kunne blende folk bare ved å la solen reflektere av leggene dine.


RESTENE: Dette arret er alt som er igjen etter drittflekken. Ved siden av har jeg tegnet en tatovering jeg ønsker meg av en ironisk sol, som mamma ikke syns er like morsom.

En annen god ting ved å bli etterbehandlet for føflekkreft er at du blir veldig godt kjent med fastlegen din, siden du må inn i hvert fall hver tredje måned slik at han kan se at alt står bra til med resten av føflekkene dine. Så da må du reise til legen, sitte på venterommet i ca. 20 minutter og betale 200kr for å stå i undertøyet foran legen din i omtrent tre minutter.  Siden du aldri er i solen har du aldri noen nye føflekker og det er aldri noen ordentlig grunn til å gjøre alt dette. I tillegg bruker du for mye på nytt undertøy fordi du har en irrasjonell frykt for at legen din skal gjenkjenne trusen du brukte sist gang og tro du er en ekling som fortsatt bruker truser du kjøpte på ungdomsskolen. Men du er bare en bleiking som aldri brukte solkrem. Og du har bare én truse du kjøpte på ungdomsskolen.

Så med mindre du ønsker å ha et dritstygt arr på kneet, investere i tønner med solkrem og brukes som lyskilde på fest, så bør du unngå å få føflekkreft. Eller nesten få føflekkreft. Ikke bare er det farlig og du kan dø, men det innebærer også veldig mye arbeid og tiltak og forholdsregler fra din side. Også er det sykt stress.