Home Again

Publisert:30. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 19:31

En dårlig blanding av The Rebound og Three Men and a Baby.

PLOT

Innledningsvis forteller Reese Witherspoons karakter Alice om sin far. Han var en oscarvinnende filmskaper på 60/70 tallet som levde det glade liv. Flere ekteskap, enda flere kvinner gjerne flere forhold samtidig. Gjennom filmen bevitner vi at Alice på nytt blir kjent med den nå avdøde faren og hans uortodokse livsstil.

Vi møter Alice på 40års dagen. Hun har nylig flyttet tilbake til Los Angeles hvor hun vokste opp, med sine to døtre. Hun er fraseparert mannen som fortsatt bor i New York. Under bursdagsfeiringen med venninner ender de opp med å feste med tre menn i midten av 20årene. Alle våkner dagen etter opp i Alices hus.

Vendingen i filmen begynner her, når det blir bestemt at de tre fattige unge filmskaperne fra kvelden før skal få bo i gjestehuset. Vi ser båndene utvikles mellom de unge mennene, Alice og døtrene, og det hele fungerer som et hippie inspirert kollektiv, hvor alle avhenger av og hjelper hverandre. Det er en dans på roser frem til Alices mann dukker opp på døren.

KUNNE NÅDD TIL TOPS

Denne filmen blir for meg en dårlig blanding av Catherine Zeta Jones filmen The Rebound, hvor en skilt mor innleder et forhold med barnevakten. Og 1987 filmen Three Men and a Baby, hvor tre ungkarer sammen tar vare på en baby. Denne filmen kunne blitt så mye bedre dersom den hadde fulgt og gjennomført ideen om en skikkelig utradisjonell familie, og selvfølgelig bedre replikker. Det er lite av dialogen som sitter igjen foruten ett sitat, som dessverre biter produsenten i rumpen.

«Vet du hva hovedforskjellen er mellom menn og kvinner? Menn bare gjør ting. Kvinner må tenke på konsekvenser, og følelser, og for og imot argumentene. Og vi lager lister. Og menn bare agerer. De bare gjør.» -Alice.

Her skulle jeg ønske kvinnen bak filmen, Hallie Meyers-Shyer hadde gjort noe med det. Dessverre ender filmen opp som en typisk Hollywood rom-kom.