Falske nyheter er vanskeligere å oppdage

Publisert:16. november 2017Oppdatert:27. november 2017, 12:30
Merete Nilsson, leder av samfunnsviterne, er glad for at falske nyheter blir oppdaget, men mener at det å bekjempe falske nyheter med mer fakta ikke nødvendigvis er løsningen.

Falske nyheter ligner stadig mer på virkelige nyheter. Samtidig blir sosiale medier mer styrt av likes og delinger.

Tidligere denne uken publiserte faktisk.no at påstanden om at HPV-vaksinen Gardasil gir kreft (publisert på bloggen «Politisk snusk») er helt feil.


En artikkel med falskt innhold har blitt delt hyppig på sosiale medier i den siste tiden. FOTO: Skjermdump.

– De har presentert en fullstendig feilaktig tolkning av forskningen de viser til, skriver faktisk.no.

Slike feilaktige artikler fremstilt som nyhetssaker er ikke uvanlig å se i sosiale medier.

– Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning gjennom clickbait (klikkagn red. anm.) eller svindel, sier Tone Gunhild Haugan fra Medietilsynet.


MILLIONER  FALSK DIREKTEVIDEO
I en undersøkelse gjennomført av medietilsynet svarte 55 prosent av utvalget at de ser nyheter de ikke opplever som sanne, enten ukentlig eller oftere. Samtidig blir Facebook og andre sosiale medier en stadig viktigere kilde til nyheter for nordmenn.  

– Dette er høye tall som viser at det er mye usikkerhet om troverdigheten til nyheter, sier Haugan.

Sosiale medier blir hyppig brukt til spredning av falske nyheter. Mye av årsaken til dette er algoritmene til facebook, som belønner og fremmer innlegg med mange kommentarer, likes og delinger.

I juli så mange millioner mennesker en falsk direktesendt video på Facebook av hva mange trodde var en tornado. I realiteten var dette bare en kort GIF-fil av et værfenomen som ble spilt av på nytt og på nytt.


NETTBRUKERE EKSPONERES FOR MER AV DET SAMME
Merete Nilsson fra Samfunnsviterne (fagforening for samfunnsvitere og humanister) mener at redaktørstyrte medier blir mer og mer viktig i dagens mediesamfunn.

– Det eksisterer utrolig mange ulike typer nettfora som ikke er redaksjonelt styrt, men styrt av enkeltpersoner. For leseren er dette en risiko, for det er vanskelig å vurdere sannhetsinnholdet i innleggene, sier hun.

En annen ting som bekymrer Nilsson er at algoritmene som finnes på nett kan føre til en ekkokammereffekt. Dette gjør at du som nettbruker blir eksponert for mye mer av samme type meningsinnhold og innlegg, mens ting du ikke interesserer deg for blir holdt utenfor nyhetsstrømmen din.

– Det kan oppstå en bekreftelsesskjevhet der du bare får bekreftet de meningene du har fra før. Algoritmene sørger nemlig for at vi primært henter informasjon fra likesinnede. Vi fores dermed mer av det vi vet og det vi er enige i fra før og våre synspunkter møter i liten grad motstand, sier Nilsson.

Her har media et betydelig ansvar for å sette dagsordenen og for å legge til rette for en nyansert debatt i lys av store samfunnsutfordringer, i følge Nilsson. For i verste fall kan ekkokammereffekten forsterke konsekvensene av falske nyheter.

– Det finnes mange som har opplevd å dele noe som viste seg å være noe helt annet enn det man først trodde. På Facebook deler vi ofte det samme som vennene våre liker, og da kan du risikere å videreformidle falske nyheter, sier hun.  

FALSKE NYHETER BLIR MER REALISTISK
– Falske videoer kan bli så overbevisende at vi kanskje må bli vant til å få våre nyheter uten dem, uttalte Ian Goodfellow, en forsker ved Google Brain i et foredrag på EmTech MIT 2017.

Mens videoer historisk sett har blitt brukt som beviser på at noe faktisk skjedde, må dagens nettbrukere kanskje bli vandt med å ikke kunne tro på videoer som finnes på nett.  

– Når det kommer til nyheter, så må vi bare bli mer skeptiske, sier han.

Tidligere krevde det enorme ressurser for å produsere falske bilder og videoer, som kunne lure oss. Dette er ikke realiteten lenger. Goodfellow har utviklet et dyplæringssystem med kunstig intelligens (som gjør at datamaskiner kan lære av erfaring). Teknologien kan skape falske, men troverdige bilder. Dermed blir det lettere å lure enda flere mennesker.

Videoen under illustrerer hvordan dataprogrammet har samlet sammen tusenvis av fotografier av kjendiser, og produsert nye bilder av personer som ikke finnes. 

– I VERSTE FALL KAN DU BLI DIN EGEN NYHETSREDAKTØR
Det er viktig å være bevisst på at din Facebook-strøm ser annerledes ut enn andre sin.  Det er også slik at enkelte mediehus legger opp forsidene sine forskjellig ut fra hvem du er når du går inn på siden.

–  Når algoritmene styrer det du får opp i newfeeden blir du i verste fall din egen nyhetsredaktør, og får bare mer av det du er interessert i, sier Nilsson.

Nilsson er redd for at ved å bare ha medier som styres av algoritmer, så mister befolkningen muligheten til å vurdere de de store problemstillingene i samfunnet.

– Om du ikke får lest noe som er på tvers av dine egne meninger, så kan du gå glipp av et mer nyansert bilde av saken. Dermed får du jo også i liten grad mulighet til å endre mening. Satt på spissen så kan en polarisering av debatten innebære en ond sirkel av mistillit, som i ytterste konsekvens kan sette hele demokratiet i fare fordi folk flest distanserer seg både fra debatten og deltagelse i demokratiet, sier hun.

HVORDAN BEKJEMPE FALSKE NYHETER?
Falske nyheter ble for alvor et tema da Donald Trump kom med gjentatte beskyldninger der han anklaget nyhetsorganisasjonene for å spre falske nyheter. Dette førte til et økt fokus på å gjennomskue hva som er feil og hva som er sant, noe som var spesielt tydelig i den amerikanske valgkampen. Emnetaggen «Falske nyheter» ble nærmest brukt som et retorisk våpen for å undergrave sin motstander. 

– Det er viktig å stille spørsmålstegn ved det å skulle bekjempe falske nyheter med mer fakta, sier Nilsson.

Ved å bare ha fokus på hva som er sant eller ikke, så kan dette bidra til å få frem ytterlighetene i debatten, men man får i liten grad et nyansert bilde av problemstillingen som skal diskuteres, mener hun, og trekker frem klimadebatten som et eksempel:

– Klarer man egentlig å overtale skeptikerne ved å bare komme med ny fakta? Vi tror ikke det. For å kunne finne de gode løsningene må en ta de ulike ståstedene på alvor, få fram dillemmaene og diskutere disse. Da tror vi at en i større grad vil kunne finne reelle løsninger på kompliserte spørsmål som det vil være mulig å skape konsensus om.

ETTERLIGNER REDAKTØRSTYRTE NETTAVISER 


Tone Gunhild Haugan-Hepsø, rådgiver hos Medietilsynet. FOTO: Kine Jensen

Mange nettsider som sprer falske nyheter etterligner gjerne url-adresser til troverdige eller etablerte nyhetskilder, slik at det ser ut som at nyheten kommer fra en troverdig avsender.  I tillegg kopierer de også utseende til troverdige nettsider.

– Dette gjør det vanskelig å oppdage. Når i tillegg den falske nyheten spres i samme nyhetsstrøm som ekte nyheter, er det ekstra krevende for leseren å avsløre, sier Haugan. 

Som mediebruker bør man alltid være kritisk til kilden. Se på overskriften. Er den for utrolig til å være sann eller har den for eksempel har en overdreven bruk av store bokstaver er det grunn til å være skeptisk.

– Se også på hvem avsenderen er. Kommer nyheten fra en ukjent organisasjon eller nettsted må du ta en ekstra sjekk, sier Haugan.

Du bør også vurdere om bildene kan være manipulerte eller brukt i en sammenheng som ikke er riktig. Les forskningsrapporten det vises til, sjekk faktaene i saken. Det finnes profesjonelle faktasjekkere som Politifact.com, factcheck.org, snopes.com, og den norske faktisk.no som avslører falske nyheter og utsagn.