Bak masken

Publisert:29. november 2017Oppdatert:30. november 2017, 13:34
John Einar Hagen leder for maskeavdelingen på DNS

John Einar Hagen er leder på maskeavdelingen på Den Nasjonale Scene. Bymag.no fikk komme på en omvisning i det aller helligste på teateret i Bergen. 

Jeg beveger meg mot DNS i typisk bergensk høstvær, og finner veien ned en bortgjemt trapp og inn til resepsjonen. Der må jeg registrere meg, og venter så på Hagen som har blitt kontaktet av resepsjonen. 

En kort hilsen gjennomføres før han leder meg inn og opp på maskeavdelingen hvor vi skal gjennomføre intervjuet.

FATTET TIDLIG INTERESSE

Når begynte interessen din for maskørfaget?

- Jeg hadde interesse for hår allerede i ung alder. Jeg kjøpte parykker på loppemaked og var alltid frisør når det var lek i gaten. Som elleveåring fikk jeg jobb som ryddehjelp i en frisørsalong, og fortsatte med det til jeg var ferdig på skole og skulle begynne i lære. 

Videre forteller Hagen om da han ble oppringt av DNS som hadde et oppdrag til han på maskeavdelingen, hvor han jobbet på kontrakter i 8-10 måneder.

«Det å komme inn i teateret var en helt ny verden.»

Interessen for maske vokste og videre ble det høyere utdanning. Hagen ble som første mann uteksaminert fra Høyskolen i Akershus som yrkesfaglærer i formgivningsfaget i tillegg til modist og kjole/drakt faget. 

Var planen å jobbe som lærer etter endt utdannelse?

- Ja det var det, men jeg fikk et tilbud fra Hålogaland Teater i Tromsø som leder for maskeavdelingen der. Det var et mer politisk teater med renere stiler, som ikke var så veldig opptatt av maske. Samtidig som jeg jobbet der, fikk jeg igjen tilbud fra DNS om å jobbe på noen produksjoner. Det var et hav i mellom de to avdelingene. 

Avdelingslederjobben på DNS ble kort tid etter ledig, og den ble Hagens.

DEN NASJONALE SCENE

Med stor iver forteller han om hva som har vært viktig for han som leder i tiden på DNS, mens vi går rundt og ser på proteser, parykker, masker og arbeidsskjemaer for de ansatte.

«Det vi har fått til her er helt spesielt. Jeg har vært opptatt av at hver enkelt som jobber her skal være veldig klar over sin egen kompetanse, og den skal deles. Før ble for eksempel tannproteser tilvirket på institutt utenfor teateret, hvilket var dyrt og tidskrevende. Nå har vi hatt kurs, og lager alle proteser selv.»

Hagen tar opp en neseprotese som ble brukt i oppsetningen Mummitroll i kulissene, og smiler til kamera mens han setter den på nesen.

Hvor og hvordan utdanner man seg til maskør?

- Den eneste måten å utdanne seg i Norge er å få lærlingplass ved et teater, ellers må man til Stockholms Dramatiske Høgskole.

I Norge, Sverige, Danmark og Finland er det under hundre utdannede maskører. Det er en stor mangel på fagfolk, men likevel er det nedskjæringer i bransjen. DNS har for første gang fått inn en lærling, hvilket Hagen er veldig stolt over.

«Jeg er glad over at dette teateret prioriterer avdelingen. I tillegg til lærlingen, er det fem fast ansatte og tre til fire ekstrahjelper.»

Hvordan er hverdagen som maskør?

- Det er svært hektisk, og man må utmerke seg, både personlighet og innen det tekniske. Å jobbe i teater er en livvsstil og man må ha det it for å passe til det. Hver dag skal skuespillerne males, noen ganger trengs det opp til en time. Her er det premiere hver dag, alt skal være like bra hver gang. Publikum har gjerne gledet seg lenge til å gå i teater, og det er viktig at de får det de betaler for. På dagtid er det rens av klær, parykker og proteser. Dette gjøres hver dag, og det er alltid kveldens forestilling som er i fokus.

EN KUNST

Hadde jeg ikke vært beskjeden ville jeg sagt vi var best

Avdelingen anser seg selv som kunstnere, men blir regnet som en del av det tekniske. For Hagen er det en kamel å svelge at de ikke er mer forhøyet enn nå. Det er denne avdelingen som tolker regissørens formidling av det bildet som skal fremstilles, og det er ikke alle like flinke til.

«På plakaten nevnes kostymedesign, lyd- og lysdesign og regissør, men ikke maske. Jeg ønsker å komme tilbake på plakaten og bli mer kreditert for den jobben vi gjør. Hva er kunst? - I det du tar ditt kunne og viser det til andre.»

Hva er det kjekkeste med jobben din?

-De gangene jeg har fått jobbe med frie tøyler og vise hva jeg kan. Det å jobbe innenfor økonomiske rammer er også kjekt. Hva kan vi få til med de tilgjengelige midlene?, en utfordring jeg gjerne tar.

«Jeg er godt kjent med teatrene i Norden, og jeg tør påstå at vi er helt i toppsjiktet på vår avdeling. Hadde jeg ikke vært beskjeden ville jeg sagt vi var best.»