ICAN er tildelt Nobels fredspris 2017

Publisert:6. oktober 2017Oppdatert:6. oktober 2017, 16:48
Fredag ble Nobelprisen delt ut til ICAN; International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. (Foto: REUTERS/DENIS BALIBOUSE, VG)

Nobelkomiteen har tildelt årets fredspris til Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen.

ICAN er en global kampanje som arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overbevise og presse sine myndigheter til å starte forhandlinger for en avtale som forbyr atomvåpen. International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) ble dannet i 2007. Organisasjonen er en koalisjon som per i dag består av 468 sivilsamfunnsorganisasjoner i 101 land, hvorav 25 i Norge.

Fredag ble den årlige fredsprisen delt ut ved det norske Nobelinstituttet i Oslo. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen kom med kunngjøringen. 
– Den norske nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen, sa Reiss-Andersen. 

TRAKTAT OM FORBUD MOT ATOMVÅPEN
ICAN har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn og spilte også en ledende rolle for å berede grunnen for FN-forhandlingene og atomvåpenforbundet. 

7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. Det brøt ut spontan applaus i FN-bygningen, og forhandlere og delegater gråt av ren glede. Bak vedtaket lå mange års kamp. I sin aller første resolusjon i 1946, ba FNs generalforsamling om en total avskaffelse av atomvåpen. I de over 70 årene som er gått siden, har det motsatte skjedd. 

Organisasjonen har vært nominert til Nobels fredspris tidligere, men har da ikke hatt et konkret resultat å vise til. Med atomvåpen-forbudet i FN, har de hatt det i år.

ICAN har vært inspirert av Den internasjonale kampanjen mot landminer, som fikk Nobels fredspris for 20 år siden, og har jobbet på samme måte som dem.

FRA SIKKERHETSPOLITIKK TIL HUMANITÆRE KONSEKVENSER
Med ICANs arbeid har diskusjonen om atomvåpen blitt dreid fra å handle om sikkerhetspolitikk til å handle om de humanitære konsekvensene som bruk av atomvåpen fører til.

Reiss-Andersen forteller at vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. 
- Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. 

Hun forteller videre at atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

FRYKTET DET VAR EN SPØK
Lederen for ICAN, svenske Beatrice Fihn, er overlykkelig og beæret over at organisasjonen har fått Nobels fredspris.
– Jeg fryktet at det var en spøk. Det er bare veldig, veldig vanskelig å innse, og du blir så nervøs for at det ikke er sant. Det var ikke før nobelkomiteens leder talte på direktesendt TV og sa navnet ICAN at vi faktisk innså at vi hadde fått prisen, sier ICAN-leder Beatrice Fihn ifølge NTB.