WHO: Verden kan gå tom for antibiotika

Publisert:20. september 2017Oppdatert:27. oktober 2017, 12:30

Verdens helseorganisasjon melder at det investeres for lite i forskning og utvikling av nye typer antibiotika. Dette kan resultere i at helt vanlige operasjoner og kirurgiske inngrep blir dødelige.

I en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) advares det mot trenden de siste årene hvor det investeres altfor lite i utvikling av nye typer antibiotika. 

LIVSFARLIG ANTIBIOTIKARESISTENS
Alvorlige sykdommer som lungebetennelse, gonore, tuberkolose og urinveisinfeksjoner er blitt vanskeligere å behandle. De fleste legemidler i sirkulasjon er modifiserte versjoner av allerede eksisterende antibiotika. Disse regnes som korttidsløsninger, og vil ikke kunne bli brukt i behandlingen av antibiotikasesistente infeksjoner.

WHO identifiserer slike infeksjoner som den største helsetrusselen i det moderne samfunn. Infeksjoner som har vært enkel å behandle i flere tiår, er nå kommet tilbake. Antibiotikaresistent tuberkolose er en av dem. Infeksjonen har gjenoppstått i flere deler av verden, og tar livet av omlag 250 000 mennesker hvert år. 

Generaldirektør i WHO, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, forteller at såkalt antimikrobiell resistens kan lede til en global helsekrise, og være en stor fare for utviklingen av moderne medisin. 
- Uten nye investeringer i forskning og utvikling kan vi bli tvunget tilbake til en tid hvor mennesker fryktet vanlige infeksjoner og risikerte livet ved enkle kirurgiske inngrep, sier generaldirektøren i rapporten. 
- Uten nye investeringer i forskning og utvikling kan vi bli tvunget tilbake til en tid hvor mennesker fryktet vanlige infeksjoner og risikerte livet ved enkle kirurgiske inngrep, sier Ghebreyesus.

Spesialister har i flere år advart mot resistente bakterier, som blant annet skyldes overforbruk av antibiotika. For ti år siden ble det oppdaget vel 600 tilfeller av ulike antibiotikaresistente bakterier i Norge, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. I 2016 var det på over 2700. 

I løpet av en antibiotikakur kan motstandsdyktige eller resistente bakterier bli dominerende. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man trenger antibiotika for å behandle infeksjoner. Bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider kan en også lese at behandling og forebygging av infeksjoner inngår som en integrert del av mange behandlingsopplegg innen moderne medisin. Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger. For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. 

IKKE INTERESSERT I Å SATSE STORE BELØP
I rapporten identifiseres 51 typer antibiotika som er under utvikling eller gjennomgår kliniske tester. Kun åtte av disse blir sett på som innovativ behandling, resten er videreutvikling av eksisterende medisiner. Av de 51 antibiotikatypene kan kun ti bli godkjente for bruk de neste fem årene.

«Selv med ti godkjennelser vil de potensielle behandlingene utgjøre en liten forskjell. Årsaken er at de fleste produktene er en videreutvikling av eksisterende antibiotikamedikamenter. Det gjør at de ikke vil virke mot mange eksisterende typer infeksjoner. De vil kun være nyttige på kort sikt», konkluderes det i rapporten. 

Farmasiindustrien er lite interessert i å satse store beløp på utvikling av nye typer antibiotika. Hovedårsaken er lave marginer.

Private filantropiske organisasjoner – som Bill and Melinda Gates Foundation – støtter imidlertid utvikling av vaksiner og antibiotika med økonomiske midler.

Dr. Suzanne Hill, direktør for Institutt for essensielle medisiner hos WHO, mener fokuset må endres.
- Farmasøytiske bedrifter og forskere må fokusere på nye typer antibiotika mot ekstremt alvorlige infeksjoner som dreper pasienter i løpet av noen dager.

NYE BEHANDLINGER ER IKKE NOK
Forskning på tuberkulose er alvorlig underfinansiert.  Kun to nye typer antibiotika for behandling av antibiotikaresistent tuberkulose har nådd markedet på over 70 år, sier Dr. Mario Raviglione, direktør for WHO sitt globale tuberkoloseprogram.
- Hvis vi skal få en slutt på tuberkulose, er det behov for mer enn 800 millioner dollar per år for å finansiere forskning for nye medikamenter. 

Nye behandlinger vil på egenhånd ikke være nok for å stoppe trusselen om antimikrobiell resistens. På dette grunnlaget melder WHO at de holder på å utvikle veiledere for ansvarlig bruk av antibiotiske stoffer både hos mennesker, dyr og i landbrukssektoren. 

Les hele rapporten herhttp://www.who.int/mediacentre/news/releases/2017/running-out-antibiotics/en/