Mediehusene flagger sitt politiske ståsted

Publisert:11. september 2017Oppdatert:14. november 2017, 17:46

Politiske ytringer er ikke uvanlig å se i de norske avisene, men en ny tendens er at lederartiklene fremmer egne politiske ståsted i stedet for å være nøytrale.

Frem til 1970- og 80-tallet var avisene tett knyttet til politiske partier både økonomisk og politisk, men siden den gang har idealet om en nøytral og uavhengig presse stått sterkt. Likevel har lederartiklene i disse valgdager florert med mediers politiske anbefalinger og standpunkt. Er objektivitetsidealet i pressen i ferd med å snu?


Foto: Zulfikar Fahmy Opphavsrett: Infomedia/UiB

EN MODNINGSPROSESS
Det er ikke lenger uvanlig at avisene tar til ordet for hvilken politiske blokk de tilhører. Bergens Tidende skrev på lederplass på lørdag at de mente at regjeringen med Erna Solberg i spissen fortjente fornyet tillitt. Dagbladet brukte lederen til å kritisere FrP med et tydelig ønske om regjeringsskifte, mens i Morgenbladet blir man som leser oppfordret til å stemme grønt.

– Stadig flere aviser ønsker å markere en posisjon. Jeg ser på denne utviklingen som en modningsprosess: Først hadde man partipressen, så fikk man uavhengighetsidealet, og nå har ser vi en litt mer reflektert modenhet i mediene, sier Eide.

Vi ser en økt grad av meningsartikler i flere sjangre. Avisene bruker stadig mer innsendt meningsstoff, og i tillegg fremmer de sine egne kommentatorer i økende grad.

­

– Det er for eksempel meget interessant hva Bergens Tidende har gjort i løpet av årets valgkamp. De har slått opp sine egne kommentatorers artikler som førstesidestoff, som om det var det viktigste som hadde skjedd det siste døgnet, sier Eide.

DE MARKERER POSISJON, MEN IKKE PARTIPOLITISK POSISJON
Lederartikkelens rolle i valgkampen har fått en litt annen form de senere årene. Avisene bruker sin uavhengighet til å forsiktig posisjonere seg selv politisk, forklarer Eide. De oppfordrer ikke lenger bare til å stemme, men sier også litt om hvilke alternativer en bør stemme på. Mye av årsaken kan være at avisene har oppdaget at det er dette publikum vil ha, mener Eide.

– Du får det som jeg kaller løssalgpopulisme. Det er markedet som er den nye guden, og folket er de som mediene og avisene skal snakke på vegne av, sier han.

Eide forklarer tendensen som et sug etter meninger og standpunkt, samtidig som uavhengighetsidealet står veldig sterkt.

– Det er jo ganske tydelig hvor de ulike avisene står, men de er vage når det gjelder ren partitilknytning.