Det er ikke størrelsen som teller

Publisert:29. september 2017Oppdatert:30. september 2017, 00:21
LILLE SPEIL: Hvorfor passer ikke buksen? FOTO: Henrik E. Hauken

Så var tiden igjen kommet. I en mer rasende stil enn Donald Trump bruker på Twitter, sutrer formfulle damer over at de må opp en størrelse når de handler klær. For de er jo normalt sett en M!

Klær er alltid godt stoff for mediene. Alle må jo ha klær. Det er både mote, kos og en nødvendighet. Så langt er alle enig. Det er først når du nevner størrelse at helvete braker løs.

Årets variant er God Morgen Norge sin sak om MinMote-journalist Elise Aleksandra Årnes. Hun sutrer over at hun må opp i størrelse på enkelte klesplagg siden hun føler seg som en størrelse medium. Hun sier videre at hun i sitt klesskap har alt fra XS til XL. En skulle tro at en som jobber med mote visste at størrelse på klær varierer fra butikk til butikk. I stedet velger Årnes årets variant til debatten om størrelse.

FOLK ER FORSKJELLIG
Jeg hører ikke damer som er XS klage om de i enkelte størrelser må ha S eller M. Størrelser varierer. Hva så om du har alt fra S til XL i skapet? Sånn er det! Klesprodusentene varierer størrelsene sine. Noen er bredere over både skuldre og har større rumpe enn andre. Noen er høyere, andre er lavere. Og enkelte produsenter har latterlig små størrelser. Jeg kjenner både damer med former og tynner damer. Noen av de tynne damene må på barneavdelingen for å finne enkelte klær. Hører dere de klage over størrelser?

INGEN SNAKKER OM MENN
Kroppspress er like stort for menn som for damer. Det snakkes bare ikke om det i like stor grad. Menn vil jo ikke være som de sutrete kjerringene. Mannfolk putter i stedet i seg anabole steroider før trening for å bli større. Menn vil ikke være en M eller, Gud forby, en S.

Da en supporterklubb i Bergen skulle bestille inn t-skjorter, fikk de som bestilte S en klar beskjed om å spise mer – i tillegg til å drikke noen øl ekstra. Sveklinger burde heller støtte en annen, ubetydelig idrett. Som f. eks golf.

Hos menn er problemstillingen nemlig motsatt. De mennene som må over på Dressmann for å finne passende klær, blir ikke mobbet for det. Ei heller sutrer de til media for at genseren ikke passet. Det tar tross alt tid å bygge en ølmage.

TREN DA VEL!
Dersom du absolutt ha klærne i en bestemt størrelse; tren da vel! Eventuelt kan du ikke dytte i deg den siste sjokoladebiten du har i hånden mens du leser dette. Juice er ikke sunt. Salat blir usunn hvis du dynker den i dressing. Litt er ikke lov. Du kan ikke tylle nedpå vin i helgen om du er «litt sunnere» ellers i uken. Hvis du vil ha resultater, er det disiplin som gjelder. Det kan nemlig gjøre at du til slutt får igjen den siste bukseknappen i størrelsen du på død og liv må ha.

ALLE KAN IKKE VÆRE ENGLER
Før jeg får sinte e-poster av småfeministiske damer som subtilt støtter Kvinnegruppen Ottar; Jeg er en mann som har gått ned tre-fire størrelser i løpet av to år. Jeg bruker både S og M på overkroppen. Og om jeg så må ha en L i en genser eller bukse, driter jeg i det. Dere er sikkert «Big in Japan» på enkelte områder dere også. Om klær ikke passer meg fordi jeg har en annen kroppsfasong enn «gjennomsnittet», ser jeg i en annen butikk. En kan ikke forvente at alle verdens plagg skal passe til din kroppsfasong.

Et siste råd på vegen til damer som griner i prøverommene i det ganske land; le heller av situasjonen! Prøv en annen bukse! Alle kan ikke være Victoria’s Secrets syltynne engler. Noen må faktisk ha former også. Det er ikke alltid størrelsen som teller.