De sosiale medienes valg

Publisert:8. september 2017Oppdatert:10. september 2017, 16:46
De politiske partiene prøver å nå ut til de aller yngste velgerne gjennom deres favoritt-apper.

Stortingsvalget 2017 kan defineres på mange ulike måter. Det er et valg som handler om ulikheter, norske verdier og innvandring. Men det er også et valg som på en helt ny måte har tatt i bruk sosiale medier – og da snakker vi ikke lenger bare om Facebook.

”Vent vent, ikke trykk!” Mange har nok fått partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, opp på skjermen mens de har sett på ”storyer” på Snapchat. Kanskje også statsminister og partileder i Høyre, Erna Solberg? Flere politiske partier prøver nå å nå ut til de aller yngste velgerne. Og hvordan kan en best nå ut til 18 og 19 åringer om ikke gjennom et sosialt medium som Snapchat?

Mange av dagens unge bruker gjerne Snapchat og Instragram mye hyppigere enn Facebook. Derfor er det ikke lenger nok å markedsføre seg på veggene til folk. Nå må en enten tre inn i “storyene” som ungdommene blar gjennom hver eneste dag, eller lage filtere som de kan bruke på sine mange “selfies”. 

BRUKER SNAPCHAT  HVER DAG
Men er dette med storyer og filtre på Snapchat en type markedsføring som funker? Blir unge førstegangsvelgere påvirket av reklamen som nå tar over skjermene på deres favoritt-apper?

Ida Vågen Holgersen (18) skal i år stemme for aller første gang. Hun sier hun både har sett Jonas Gahr Støre og Erna Solbergs reklamer på Snapchat.


Foto: Ida Vågen Holgersen

Holgersen sier at hun personlig ikke lar seg påvirke av selve reklamen.

- Jeg lar meg ikke påvirke av noe annet enn deres meninger om hvordan Norge bør styres. Lager partiet jeg holder med et filter på snapchat, blir det bare et pluss og ikke noe som avgjør hvem jeg skal stemme på.

Visste du som førstegangsvelger allerede hva du ville stemme?

-  Jeg trodde lenge jeg visste hva jeg skulle stemme, men det uten å ha lest så mye om de forskjellige partiene og ved å ha snakket mest med venner. Når jeg nå litt senere har fått lest litt på forskjellige synspunkt, har jeg blitt usikker igjen og må sette meg enda mer inn i politikken før jeg bestemmer meg.

Holgersen tar markedsføring som programfag på videregående og tror at bruken av reklame på snapchat er en smart måte å nå ut til de yngre på.  

- Vi bruker Snapchat mye, noe som gjør at det er reklamer vi blir utsatt for flere ganger daglig, som da i lengden vil være positivt for de politske partiene.

Er det noe du ville ha gjort annerledes for å nå ut til unge velgere som deg selv?

- Jeg tror jeg ville fremmet litt klarere hva jeg mente og hadde troen på. I stedet for å reklamere med for eksempel “Erna er stjerna”, noe som ikke sier noe om hvordan Høyres politikk er. For meg fungerer en reklame kun når synspunktene og meningene til partiet kommer godt frem.

ARBEIDERPARTIET BRUKER MEST PENGER SOSIALE MEDIER
Selv om ikke all reklamen er like effektiv i å nå ut til den yngste målgruppen, har ikke dette stoppet partiene fra å bruke store summer på sosiale medier. Frem mot Stortingsvalget 2017 bruker partiene til sammen rundt 90-95 millioner på valgkampen, og en større andel enn noen gang før blir brukt på sponsede innlegg i sosiale medier.

De ulike partiene bruker ulike summer på markedsføring via sosiale medier. Budsjettene starter på 1,7 millioner kroner og strekker seg helt til 25-30 millioner kroner. Arbeiderpartiet er det partiet som bruker aller mest penger på sponsede innlegg og annen type markedsføring på sosiale medier. På bunnen av listen finner en Kristelig Folkeparti som velger å kun bruke 1,7 millioner kroner.


Arbeiderpartiet bruker mest penger på sponsede innlegg i sosiale medier.

Arbeiderpartiets budsjett: 25-30 millioner kroner

Høyres budsjett: 25 millioner kroner

Fremskrittspartiets budsjett: 19 millioner kroner

Venstres budsjett: 7 millioner kroner

Sosialistisk Venstepartis budsjett: 6 millioner kroner

Senterpartiets budsjett: 3,2 millioner kroner

Miljøpartiet De Grønnes budsjett: 2,2 millioner kroner

Kristelig Folkepartis budsjett: 1,7 millioner kroner