- Ser vi for mye rødt?

Publisert:3. februar 2017Oppdatert:3. februar 2017, 10:22
Storsalamanderen står på rødlista og har dermed stått i veien for en rekke utbygginger. Nå bygges det salamanderhotell for å bevare arten.

- Rødlista må ikke sees på som en ferdig liste av arter som bør prioriteres i forvaltningen. Litt av poenget vårt er få inn en ny dimensjon ved siden av den nasjonale rødlista - det regionale fokuset. 

Lise Tingstad, stipendiat ved institutt for biologi på Universitetet i Bergen.

Dette sier Lise Tingstad, stipendiat ved institutt for biologi på Universitetet i Bergen, til Bymagasinet. Hun jobber med en doktorgradsavhandling om rødlista. I dette arbeidet ser hun på rødlistearter i Norge, i Sverige og i Finland. Rødlista er nasjonal, men biologien opererer som kjent ikke med landegrenser. Tingstad har derfor undersøkt om arter som står på rødlista i Norge, også gjør det i Sverige og Finland. Hun har funnet at blant de skogslevende artene som står på den norske rødlista, så har 42 % av de artene levedyktige bestander i nabolandene. Det tas i liten grad hensyn til dette regionale perspektivet i dag. Konsekvensen kan være unødvendig ressursbruk.

- Mange av artene på rødlista skal ikke nødvendigvis prioriteres.

- Det handler litt om prioriteringer. Vi har mer enn 5000 arter på rødlista i Norge, og det er veldig mange. Vi mener at mange av de artene ikke nødvendigvis skal prioriteres, og det kan blant annet være fordi det finnes levedyktige bestander i nabolandene, sier Tingstad og fortsetter.  

- Det regionale perspektivet bør tas med i beregningen før man tar en beslutning på hva man skal prioritere. Noen ganger vil det avsløre at en art er mer trua regionalt, eller det kan være at arter som er rødlista hos oss ikke er rødlista andre steder. Da vil de kunne rykke ned på prioriteringslisten.

Salamanderhotell

At vi har en nasjonal rødliste som ikke alltid tar hensyn til artenes regionale og globale utbredelse gjør at vi får noen rare og kostbare utslag. Det finnes mange eksempler på at funn av rødlistearter gjør at en må flytte på en vei eller droppe en utbygging, og sånn skal det da også være. Men hva om arten står på den norske rødlista, men ikke på den svenske? Et konkret eksempel på dette finner vi i storsalamanderen som er rødlista i Norge, men ikke i Sverige. Til gjengjeld er den truet i Finland, så bildet er noe sammensatt.

Storsalamanderen har hindret en lang rekke utbygginger rundt om i Norge, og den sjeldne arten skaper fortsatt hodebry der den dukker opp. Nå har man også begynt å bygge salamanderhotell og salamanderdammer for å bevare arten, og merkostnadene ved slike tiltak kan bli store.

Er dette en god prioritering av ressurser og en fornuftig anvendelse av rødlista? Lise Tingstad synes personlig at salamanderen bør prioriteres, men påpeker samtidig at nettopp det regionale fokuset som hun forfekter kan være et argument for heller å prioritere andre truede arter.

- Det kan finnes gode biologiske argumenter for å prioritere salamanderen – nedgangen i Norge er absolutt reell og drastisk for denne arten. Men storsalamanderen har levedyktige bestander i Sverige, og Norge bør kanskje heller fokusere på de artene som er rødlista og finnes kun hos oss eller på de som er rødlista i flere land.

”Oi”-effekten må bevares

Rødlista brukes i dag aktivt av de fleste forvaltningsinstanser og ved konsekvensutredninger, men manglende kompetanse gjør at lista av og til blir brukt feil.  – Mitt inntrykk er at rødlistearter behandles som en svær bolk av arter, delvis uavhengig av hvor på rødlista de er. Man tenker liksom automatisk at de som står på rødlista skal være en prioritert art.

- joda den er rødlista, men…

Tingstad understreker at selv om man bør se på status i andre land, og kanskje og på den globale lista, så betyr ikke det at man ikke skal ha respekt for den norske rødlista.

- Det er nok litt farlig når man begynner å si at joda den er rødlista, men… Det er et litt farlig steg å ta, fordi da vil rødlista miste litt av sin kredibilitet. Man trenger ”oi”-effekten: Oi, da må vi ta vare på den arten. Oi, da kan vi ikke jakte på den arten. For de artene som er trua så trengs jo den effekten. Det er en fare for at rødlistebegrepet utvannes.

Tingstads hovedbudskap er at prioriteringene ikke er gjort når rødlista er laget. - Det er da man kan starte å gjøre prioriteringer. Det kan gjøres mye når det gjelder implementeringen og anvendelsen av lista. Det har vært litt underkommunisert. Det fremheves ikke nok.