Idretten hjelper utviklingshemmede opp av sofaen

Publisert:3. februar 2017Oppdatert:3. februar 2017, 00:24
Stjernelaget til Søreide IL er et av mange idrettstilbud for utviklingshemmede i Bergen.

Utviklingshemmede har et lavere aktivitetsnivå og har dårligere fysisk og psykisk helse sammenlignet med resten av befolkningen. Økt aktivitet vil gi store helsegevinster, og her kan idretten spille en sentral rolle. 

Thea Christiansen, fagkonsulent for funksjonshemmede i Norges idrettsforbund.

I tillegg til store utfordringer knyttet til sin fysiske helse, så er det mange som sliter psykisk. Ofte antas det at mennesker med lett psykisk utviklingshemming har en doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemming har en risiko som er 3 til 5 ganger høyere enn det vanlige. Spesielt urovekkende er det at 30–50 % av barn og unge med utviklingshemming har psykiske vansker. Til sammenligning hadde 8–18 % av barn og unge uten utviklingshemming psykiske vansker.

Det er derfor svært viktig at utviklingshemmede blir gitt et bredt og godt aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. Så hvordan står det til i vårt eget fylke, Hordaland? Hvordan har utviklingen vært? Og hvordan kan vi få enda flere utviklingshemmede opp av sofaen? I håp om å finne svar har vi tatt en prat med Thea Christiansen, fagkonsulent idrett for funksjonshemmede i Norges idrettsforbund med ansvar for Hordaland. 

Positiv utvikling

- Det har definitivt blitt flere tilbud de siste årene. Og det er flere idrettslag som ønsker å være det idrettslaget som har et tilbud til alle. Som ønsker å romme alle. Idrettslagene verner om dette tilbudet”, sier Thea. Dette var også noe vi i Bymagasinet så når vi besøkte  Stjernelaget til Søreide IL. Der ble arbeidet med utviklingshemmede prioritert og Stjernelaget har fått stjernestatus i klubben.

- Når det dukker opp nye tilbud, ser vi at det kommer helt nye fjes.

Bergen har en mengde fotball- og håndballag, og det kommer stadig nye tilbud til utviklingshemmede. Hop har nylig startet opp et basketballag, et innebandylag er på trappene og som Bymagasinet tidligere har skrevet om kommer enkeljympa snart til byen. I tillegg finnes det tilbud om svømming, turn, klatring, kickboksing, bowling, boccia og friidrett. Thea peker på at nettopp mangfoldet av tilbud kan bidra til at flere kommer i aktivitet.

- Når det dukker opp et nytt tilbud, som feks basketball, så ser vi at det kommer helt nye fjes. Utviklingshemmede har ulike interesser som resten av oss. Det er derfor viktig at aktivitetstilbudet er variert. Jo mere variasjon, jo flere utviklingshemmede blir det med på tilbudene.

Men tilbudet er dessverre ikke like godt alle steder. - Vi har et veldig godt og bredt tilbud i Bergen. Men i distriktene er situasjonen en annen. Man har gjerne bare ett tilbud. Eller kanskje man ikke har noen.

Hovedutfordringene er rekruttering og mangel på ledsagere

- Rekruttering er en utfordring og et kontinuerlig arbeid, sier Thea og kan videre fortelle at kommunen med sine informasjonskanaler spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Kommunen bidrar og med økonomiske midler gjennom tilskuddsordningen FIKS UNIK. - For noen så er den ordningen det som gjør at de kan ha et tilbud. Det er det som er med på å drifte arbeidet i klubbene.

- Det å få hjelp til å komme til og fra trening er avgjørende for utviklingshemmede.

Selv om tilbudet er godt og informasjonen kommer fram, er det likevel slik at mange utviklingshemmede ikke kommer seg på aktiviteter. Årsaken ligger i mangelen på ledsagere. – Bofellesskapene har utfordringer med å følge sine beboere til kamper og trening. Det er eksempler på at trenere er ute og henter de i bofellesskapene. En del bofellesskap har for lav bemanning. Det går utover fritidsaktivitetene.

Her bør og kan kommunen bidra mer ved å øke bemanningen i bofellesskapene og gjennom å styrke støttekontaktordningen.

            - Det er idrettslagene som gjør den store og gode jobben. Vi ser at når hele klubben er med på at dette vil vi, så fungerer det veldig godt. 

Kommunen spiller en viktig rolle, men idrettslagene er viktigst

I tillegg til flere ledsagere, ønsker Thea å utnytte idrettslagenes kompetanse og evne til å skape tilhørighet i arbeidet for å bringe flere utviklingshemmede i aktivitet.

Hun mener det ofte vil være  bedre å starte opp nye tilbud i idrettslagene framfor i kommunal regi. - Det er en vesentlig forskjell på det å kunne være en del av et idrettslag og det å ha en idrettsdrakt, kontra det å være med på et kommunalt tilbud. Det er noe med det å kunne tilhøre et idrettslag.

Om ikke idretten er svaret på alle helseproblemer blant utviklingshemmede, så er det liten tvil om at idretten kan bidra positivt.

- Det å være med på et idrettstilbud. En ting er at man får bevegd seg, men det her med mestring, og det å føle at man hører til et sted, det å kunne være seg sjøl og ha det gøy. Sånne gode helseopplevelser. Man veit jo at dette kan være en gruppe som er mer isolert. Det å da kunne ha denne faste treningen å gå på, og møte de andre. Ensomheten er jo en folkehelseutfordring. Dette med det sosiale er viktig.