Anmeldelse: "Syng" skaper deilig søndagsunderholdning

Publisert:1. februar 2017Oppdatert:2. februar 2017, 10:34
Syng har et stort ensemble bestående av alle slags dyr.

Animasjonsfilmen Syng leverer god underholdning for hele familien. 

Hovedrollen Buster Moon, og hans assistent Miss Crawly holder auditions. Foto: Filmweb.

Tittel: Syng (2016)
Genre: Animasjon/ Familiefilm/ Musikal
Regi og Manus: Garth Jennings
 

Syng (Originaltittel; Sing) er en musikalsk komedie om dyr som deltar i en sangkonkurranse. Konkurransen er satt opp av filmens protagonist; en koala ved navn Buster Moon, som et siste skrik for å redde teateret sitt fra konkurs. Antagonisten er en lama fra banken, Judith, som prøver å overta teateret for å betale ned gjelden til Buster Moon. Innenfor denne rammen opplever karakterene mye motgang, og det er her filmens hovedbudskap trer frem: aldri gi opp


Regissør Garth Jennings (Haikerens Guide til Galaksen) har selv en av stemmene i filmen. Med seg på laget har han ingen ringere enn Oscar-vinnende Matthew McConaughey (Buster Moon), Oscar-vinnende Reese Witherspoon (Rosita), samt et utbredt og stjernespekket ensemble. Jennings røster ikke hovedpersonen, men har kanskje den mest karismatiske av filmens karakterer, nemlig Buster Moons klønete sekretær, iguanaen Miss Crawly. Resten av karakterene fremstår som stereotypiske og ukompliserte. Hovedpersonen er ikke en dynamisk karakter, men heller en løk man må skrelle bak lagene for å finne ut hvem virkelig er. 

Enkeltheneten er muligens poenget; det er animasjonsfilm hvor en stor del av publikum er barn. Disse simple karakterene skaper identifikasjon for folk flest, inkludert barn og unge. De skal kunne kjenne seg i igjen i karakterenes medgang og motgang; og det oppnår Jennings relativt bra. 

Stort antall karakterer
Filmen tar sikte på å skape gåsehud-øyeblikk ved å fortelle mange ulike inspirerende historier om dyr som står på uansett hvilken motgang de møter. Det er dessverre her filmen setter fot på seg selv. De forteller for mange skjebner med for kort tid per historie, som gir oss seere for lite tid til å bli investert i karakterene, og således for lite tid til å virkelig bry oss om skjebnene deres. Dermed har gåsehud-øyeblikkene gått meg hus forbi. Det vil derimot ikke si at jeg ikke bryr meg i det hele tatt; kun at jeg dessverre ser mye tapt potensiale. Dette er dog strengt tatt det eneste som trekker filmen ned.

Fokuserer på forhold til fedre
Utenom gåsehudøyeblikk får vi også oppleve at filmen tar oss igjennom mange ulike barns forhold til sine fedre. Dette er fin tematikk å ha i sidelinjen som fungerer bra. Tematikken blir vinklet på mange måter, og vil tale til mange, både voksne og barn. 

Sangøyeblikk
Syng leverer flere fine sangøyeblikk, både i og utenfor sangkonkurransen, som veksler mellom triste og glade toner. Dette gir seerne en fin balanse på det følelsesmessige barometeret. Denne balansen holder filmen kontinuerlig gjennom 108 minutter, og gjør det til en behagelig søndagsfilm for hele familien. Jeg satt verken på enden av stolen gjennom hele filmen, eller var i nærheten av å sovne. En midt-på-treet film, som passer for alle. 

 

ByMagasinet gir filmen terningkast 4.