- Hennes morshjerte visste alltid sannheten

Publisert:25. januar 2017Oppdatert:12. desember 2017, 07:30
Monika Sviglinskajas (8) ble funnet død i sitt eget hjem 14. november 2011. Nå er morens eks-samboer dømt til 18 års forvaring for drapet på den unge jenten. Foto: Privat

- Kristina har mistet det kjæreste i livet sitt. Hun har mistet sin rolle som mor. Men hun er sikker på at hun vil møte Monika igjen.

Bildetekst: Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat, Stig Nilsen, føler seg privilegert over å ha bidratt til at Monika-saken nå er løst.  Foto: Amalie Nord Hagen
Bildetekst: Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat, Stig Nilsen, føler seg privilegert over å ha bidratt til at Monika-saken nå er løst. Foto: Amalie Nord Hagen

Bistandsadvokat Stig Nilsen beskriver Kristina Sviglinskaja som lettet over at eks-samboeren er dømt skyldig i drapet på datteren, Monika (8). Tirsdag trakk han anken og dommen på 18 års forvaring blir dermed stående.

- Det vil nok ta tid for henne å la dette synke inn. Hun ga uttrykk for stor lettelse, både for å slippe å gå gjennom saken enda en gang, og for at saken endelig har fått sitt punktum, sier han til Brostein.

Ifølge Stig Nilsen har det vært krevende å jobbe med en så tragisk sak over fem år. Det har påvirket han på mange måter.

- Det har vært en vanskelig og utfordrende sak å jobbe med. Det å jobbe tett på personer som har mistet sine kjære er sterkt, spesielt gjelder det når man har mistet et barn på en grufull måte.

- Jeg har arbeidet med saken i mer enn fem år og har blitt godt kjent med min klient. Jeg har forsøkt å støtte henne så godt jeg kan gjennom opp- og nedturer. For meg som er far til fire har jeg mange ganger tenkt på hvor dyrebart livet er og hvor redd man er for at noe skal skje med ens egne barn.

Advokaten føler seg likevel privilegert over å ha spilt en stor rolle i at saken er løst.

- Kristina er en flott og sterk dame. Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å ha hennes tillit og bidra til å få en domfellelse i saken.

Da saken ble henlagt i 2012 var dette svært vanskelig for Kristina. Hun var alltid sikker på hvem som brått hadde tatt livet fra hennes åtte år gamle datter.

- Hun beskrev sinne over ikke å bli trodd. Hun var oppgitt og følte at hun ble forskjellsbehandlet fordi hun var utlending. Hun har siden dag én forklart at hun mener at det var han som sto bak. Hennes morshjerte har vært overbevist. Dessverre ville ikke politiet høre på henne selv om hun sa dette en rekke ganger.

I januar 2014 mottok Stig Nilsen er telefon fra etterforsker Robin Schaefer. Han hadde gjennomgått saken på nytt og kunne påpeke en rekke åpenbare feilvurderinger fra politiet.  Etter å ha varslet sine sjefer om dette, fikk varsleren beskjed om å la saken ligge. Fem måneder senere ble saken likevel gjenåpnet. Nilsen velger å ikke ha noen klare meninger rundt dette.

- Jeg var tidlig med i denne prosessen og snakket en del med Robin om dette. Jeg velger å ikke ha noen sterke synspunkter om årsaken til at de nektet å gjenåpne saken, utover å påpeke at jeg har sett at det ble nevnt at de fryktet at en gjenåpning ville skape «spetakkel».

- Da Robin ringte og presenterte seg som politibetjent ble jeg først skeptisk og lurte på om det var noen som drev gjøn med meg. Etter kort tid var jeg imidlertid overbevist om at det for første gang endelig var noen som støttet min klients versjon.

I en lang periode var det usikkert hvilke vei saken ville gå og Stig Nilsen ville unngå å gi falske forhåpninger til Monikas mamma. 

Jeg ventet lenge med å fortelle henne at vi jobbet med saken. Jeg ville unngå å skuffe henne flere ganger. På det tidspunktet visste vi ingenting om hvilken vei saken skulle gå, og det var først når vi hadde samlet argumentene for gjenåpning og at jeg var klar for å kjøre saken videre at jeg informerte henne. Hun ble svært glad da jeg kontaktet henne – og sa blant annet at «nå var livet verdt å leve igjen».

Selv om saken har fått sin dom vil ikke Stig Nilsen legge saken død - ikke helt ennå.

- Jeg har fremmet krav om oppreisningserstatning overfor staten ved Justisdepartementet. Kristina har ikke fått en objektiv og nøytral vurdering av sin sak, spesielt når politiet hevdet at ingen kunne ha vært tilstede i leiligheten da Kristina døde. De hevdet at de hadde snudd på alle stener i saken og motarbeidet henne da hun forsøkte å få saken gjenåpnet.

- Dette er etter min oppfatning et brudd på flere punkter i menneskerettsloven, noe jeg har fremført overfor Justisdepartementet. Jeg vil også følge opp erstatningskravet overfor den domfelte, i praksis ved at kontoret for voldsoffererstatning blir anmodet om å utbetale erstatning i saken, både oppreisning og øvrige krav.

- I tillegg vil jeg bistå Kristina dersom det skulle vise seg nødvendig frem i tid, for eksempel i forbindelse med kontakt med politiet i forhold til forvaringsdommen eller avslutning av denne.