– Vi fortjener ikke å leve på jorda

Publisert:28. november 2016Oppdatert:28. november 2016, 14:13
VISUELT. Live spiller Tomine Harket og Unge Ferrari ut dramaturgien fra samarbeids-EP-en med overbevisning. Foto: Kristian Tvedt.

Unge Ferrari er kritisk til menneskelig destruksjon, og har sammen med Tomine Harket sluppet naiv og sukkersøt EP.

Unge Ferrari, aka Stig Haugen, har siden debuten i fjor staket ut sin egen kurs i norsk RnB, med meloditeft utover det vanlige og glødende anspente klubbkonserter. Fra fjorårets debutplate kom både hiten «Lianer» – med en musikkvideo hvor ikke ett menneske i hiphop-sfæren er utelatt – og duetten «Hvis Du Vil» sammen med Tomine Harket. 10. september slapp de samarbeids-EP-en «Hva Er Vi Nå // H.E.V.N.», som de turnerer Norge med i disse dager. Bymag møter duoen etter torsdagens konsert på Østre, og de forteller at samarbeidet ble til gjennom noe så tidsriktig som sosiale medier:

– Vi hadde hverandre på Snapchat, og plutselig var vi venner på Facebook, og snakket litt der, da jeg bodde i Trondheim, forteller Haugen. 

– Hvor lang snapstreak hadde dere da dere begynte å snakke sammen?

– Tror ikke det fantes da, sier Harket.

– Dette er way back! Og så hadde jeg henne i tankene, for jeg visste at hun var jævlig flink til å synge, og så hadde jeg lyst til å ta henne med på norsk, som hun egentlig ikke har gjort før.

– Det var helt uaktuelt for meg å gjøre norsk, egentlig. Hadde aldri «crossed my mind», og da jeg hørte «Hvis Du Vil», tenkte jeg bare at det var skikkelig fint, og da ble det bare så sykt naturlig etter det. 

– Og vi så jo at den låten fikk overraskende god respons, så vi tenkte vi måtte gjøre noe mer. Fire låter til, det er bra det. «Hvis Du Vil» som en EP liksom, avslutter Haugen. 

Heller et dyreliv

Stig Haugen og Tomine Harket sitter backstage i en sofa, og det ser ut som konserten har tatt på – de er ikke i toppform, selv om det så sånn ut på scenen. Haugen spør perpleks om ikke eksamenskjøret har startet enda, etter å ha spilt for et utsolgt Østre, noe jeg bekrefter.

– I «Lianer» synger du at du ikke liker mennesker. Har det endret seg nå, etter så god kok på konserten?

– Jeg føler at det er en ny generasjon på vei opp, men jeg føler fortsatt at folk er jævlig dømmende når det er noe nytt, i hvert fall da jeg kom opp. Nå tror jeg jeg har vendt om de fleste tvilerne, men i starten var det sykt mange som så navnet «Unge Ferrari» og shutta meg ned med en gang; «du kan ikke hete det og lage bra musikk». Men nå skjønner folk at jeg ikke bare er her i et år eller noe sånt… Men jeg er fortsatt på den der, hvis jeg kunne velge ville jeg heller vært en hund, og så hadde det ikke vært noen mennesker på jorden. Heller et dyreliv, svarer Haugen.

– Er det der linjen «Prater mest med meg selv, liker ikke mennesker» kommer fra?

– På låta? Husker ikke hvor jeg fikk akkurat den fra, men vi er en sykt stygg rase, ass. Hvis du ser på oss ovenfra, hvis du ikke hadde vært et menneske selv og kunne sett på oss fra det perspektivet, så tror jeg ikke… Jeg syns ikke vi fortjener å leve på jorda ass. Det høres jævlig ekstremt ut, men du skjønner hva jeg mener, ler Haugen.

– Jeg er helt enig, jeg altså, supplerer Harket. 

– Jeg mener ikke at vi skal utrydde alle mennesker, men denne jorda hadde vært bedre uten oss, avslutter Haugen.

Ingefær og Bulmers

Unge Ferrari får alltid servert Bulmers når han spiller konserter, og har sammen med Arif også laget en låt som heter «Bulmers». 

– Jeg tåler ikke gluten, så jeg måtte drikke alt mulig annet som ikke er øl. Og jeg drakk vel bare Bulmers i tre år eller noe sånn. Det ble en cue på scenen: når vi tok opp flasken og skålte, så spilte vi låten. Men som regel står vi med den på scenen hele veien, så det er litt vanskelig å skjønne når låta kommer. Nå har jeg blitt litt lei den, har drukket den i fem år liksom. 

– Men du har den fortsatt på raideren?, spør Harket.

– Ja, bare ikke i dag, er ganske syk. Har jo trukket visdomstann for noen dager siden også.  

– Kommer det til å fortsette å være en gimmick, en greie, selv om du er lei den?

– Jeg har gått litt over til halvveis Crabbies noen ganger, prøve å få noe litt annet, men jeg er fortsatt glad i Bulmers, og så er det så mye i flaska.

– Du burde lage en låt som heter Crabbies, foreslår Harket. – Eller jeg burde lage en låt som heter Crabbies, jeg elsker Crabbies. Elsker alt med ingefær.

– Spiser du også opp den syltede ingefærroten du får med sushi?

– Jajaja, spiser opp alt, ler Harket. 

– Du er det første mennesket jeg har truffet som spiser det opp. Helt på ekte. Det er jo digg, men ingen andre spiser det opp.

– Hæ? Jeg er sånn som spiser alle andre sitt, fordi det er ingen som spiser det opp. Åå, jeg syns det er så digg ass. 

I blinde ser en bedre

– Da dere spilte inn «Iblindeserenbedre», så var det slik at for din del, Tomine, så handlet det om å bli sett for den personen du er, ikke bare datteren til Morten Harket. Nå når dere var nominert til Årets låt på P3 Gull, så har dere jo kommet der? Så det jeg egentlig lurer på er om det kommer mer solomateriale. 

– Ja, det kommer, men nå er det mest fokus på dette prosjektet. Nå kjører vi egne låter også fordi det er en EP-turné og ikke en albumturné, vi har ganske få låter sammen. Da er det fint å spille mer. Mine ting kommer – jeg har lyst til at det skal komme etter jul, men vi får se om det passer seg, svarer Harket kryptisk. 

– I samråd med management osv?

– Hvis man har lyst til å slippe en ny låt, så er det hundre mennesker bak en som er med og bestemme hvilke dager den kan slippes. Jeg kan ikke bare si at jeg vil låten skal komme ut i desember, det må så mye planlegging til. 

– Slipper du den nye låten du spilte i kveld, «Next Time»?

Harket drar på ordene når hun svarer, med et smil om munnvikene: 

– Det kan hende.

– Du har ikke lyst til å si ja?

– Haha, den er jo veldig rolig, men –

– Hvis du skrur opp høyt funker den som faen!, skyter Haugen inn. 

Skrekkfilm-musikk og naiv kjærlighet

– Over til musikalske referanser: Hva hørte dere på da dere var i studio og spilte inn EP-en?

– Vi hørte ikke på så sykt mye musikk, begynner Haugen.

– Nei, det gjorde vi faktisk ikke. Det som fikk i gang EP-en var for eksempel samtaler, og du, Stig, viste et soundtrack til en skrekkfilm. Og så tenkte vi at dette er fett, og ble liksom inspirert av det, fortsetter Harket.

– Plutselig ringer Axel og sier at «du, jeg har en Wu-Tang-beat», og det var «Du Fortjener Å Være Alene» da. Veldig random inspirasjon på alle låtene. 

– Det var det. Det var ikke sånn at vi hørte på musikk og tenkte at det skal høres sånn her ut, sier Harket.

– Vi lagde ting, og innså etterpå at det kanskje fantes ting som lignet litt. Sånn som «Alltid», da tenkte jeg på Taio Cruz. Han var veldig populær for en stund siden, og han hadde en låt som heter «I’ll Never Love Again». Det er ingen melodi i hooket, slik som på «Alltid», forklarer Haugen, og synger det monotone hooket for å illustrere.

– Jeg husker da vi lagde det også, så var vi begge veldig enige om at det bare skulle være sånn. Det kom så kjapt. Vi prøvde å endre refrenget hundre ganger, for noen syntes vi skulle prøve noe annet. Vi prøvde andre ting, men kom alltid tilbake til det, og fant ut at «nei, dette er fint, det er enkelt.» Den er litt barnslig, og det er noe Disney over den, men den er søt ass!, sier Harket.

– Er det denne stemningen dere går for?

– Ja det er jo litt sånn den EP-en er bygd opp, kanskje du har vært med en jente eller en gutt i to måneder, da er det jævlig sukkersøtt, du har ikke tid til å tenke på noen problemer. Det er ikke noe som kommer i veien for det, sier Haugen.

– Det er veldig naivt da. Uansett hvor klisjé og teit det er. Alle blir sånn i starten, i alle aldre, utfyller Harket.

– Tror dere ikke det er noe som forsvinner, om man finner en kjæreste når man er 35?

– Jeg føler det er sånn alltid jeg. I hvert fall om jeg skal se på foreldre og folk i den alderen, som får seg kjæreste senere i livet, sier Harket.

– Det spørs, ass! Da er de jævlig kjipe fra før av, kanskje, ler Haugen.