«A norvég Prímásnő»

Publisert:1. november 2016Oppdatert:2. november 2016, 12:07
SIGØYNERMUSIKK: Trond Villa og Gjertrud Økland spiller i en intens duett akkompagnert av resten av Gjertruds Sigøynerorkester. FOTO: Magnus Danielsen.

Det er tittelen på dokumentaren som ungarsk TV har laget om det norske orkesteret Gjertruds Sigøynerorkester.

CIMBALOM: Gjertrud Økland spiller med orkesterets eneste sigøyner, Ernest Bango, som spiller på en cimbalom. FOTO: Magnus Danielsen.

«Den norske kvinnelige første fiolinist og leder», oversatt til norsk. Den omtaler orkesterets leder, Gjertrud Økland, som leder orkesteret med navn etter henne. Gjertruds Sigøynerorkester spiller tradisjonsrik sigøynermusikk fylt med energi og rop man sjelden finner maken til i Norge.

 

Sigøynermusikken er i følge Økland musikk som treffer hjertet. Den er jublende, drivende og melankolsk. Sorg og glede om hverandre. 

 

– Vi får ut hele følelsesregisteret og ikke minst så føler vi oss fri, sier Økland.

 

Det er ikke mange i Norge som spiller sigøynermusikk, og man skulle tro det var mange flere som gjorde det i Budapest, men der blir det bare færre og færre sigøynerorkestre. Det har ført til mye oppmerksomhet for Økland og de seks andre i orkesterets besetning fra sigøynere som synes det er stas med nordmenn som spiller musikken deres.

 

Konsert i Norge

ByMagasinet ble med på en konsert med Gjertruds Sigøynerorkester i Bergen (se video nederst i saken) på Terminus hotell. Det var ikke noe stort lokale, men det ble til gjengjeld fylt til randen, stort sett av godt voksne mennesker. De siste fra sigøynerorkesterets besetning ankom lokalet kun 30 minutter før de skulle på scenen. Alle orkesterets medlemmer bor nemlig i ulike byer fra Tromsø i nord til Budapest i sør, og det kan til tider være krevende å samarbeide og jobbe tett sammen over så store avstander, spesielt med opptil 36 konserter i året. Men etter 27 års samarbeid, skapte ikke litt sent-komming noe problem. Konserten ble gjennomført til stor begeistring for kveldens tilskuere. En av de som satt pris på hvert stryk fra fela til Økland og de andre musikantene, var Sigrid Kvarekvål.

 

– Ja det likte jeg veldig, veldig, veldig godt.

 

Det er energien og det smittende humøret Kvarekål setter mest pris på. Økland som danser seg rundt i salen og smiler bredere enn de fleste, mens hun spiller i intenst samarbeid med de andre musikerne som har ingen problem med å henge med, men derimot bringer mer kreativitet til opptredenen som aldri blir kjedelig.

 

– Jeg har sett de mange ganger før, og kommer til å se dem mange ganger til, sier Kvarekvål.

 

Gjertrud forteller at de ikke like mange konserter hvert år. 36 konserter i år er rekordmange. Til vanlig spiller de 15-20 konserter i året. Fortrinnsvis har de konserter i Norge og Ungarn, men har også turnert i Polen, Slovakia, Danmark, Tyskland og Sverige.

 

– Jeg lengter alltid etter Budapest

Sigøynere er veldig opptatt av å bevare sin identitet, og en av de viktigste måtene er gjennom musikken sin. Orkestre på størrelse med Gjertruds Sigøynerorkester var dermed ikke uvanlig i Budapest på 80 tallet. De holdt gjerne til på restauranter hvor de spilte for gjestene. Dessverre har dette blitt mer og mer sjelden vare. Det er dårlige tider i Ungarn og det er sjelden restaurantene har råd til å ha spillende orkestre. På 80 tallet var det 150 restauranter som hadde stort orkester. Nå er det bare fem til ti steder som har orkester, og de har sjelden flere enn tre til fire musikere.

 

Det er kanskje derfor Økland opplever at sigøynere synes det er stas at de spiller musikken deres. Fordi det er noen som viser interesse for deres kultur og er med på å bevare deres tradisjoner.

 

– Vi har vandret mye i Budapest sine gater og lært av sigøynere der, og stadig vekk reiser vi ned igjen for å studere musikken og spille konserter. Når jeg ikke er der, lengter jeg etter å dra tilbake til byen, forteller Økland. 

 

Videre forteller hun om Budapest som en vakker, vill og spennende by, selv om mye er forandret siden hun var der for første gang. Nå har musikerne dårligere kår og kulturen er i sterk forandring. Barna læres ikke lenger opp til å spille sigøynermusikk.

 

Orkesteret reiser stadig ned til Budapest for å studere og spille på konserter. Bare i år kommer det til å bli fire turer totalt.

 

For 27 år siden

Høsten 1986 fikk Gjertrud Økland være med sin bror, Nils Økland, til Budapest som vikar i Oslo Tangoforening. Der ble Gjertrud hektet på byen og sigøynermusikken, og bestemte seg etter hvert for å starte sitt eget sigøynerorkester. Sammen med Helene Waage og Pål Thorstensen, fant Økland den besetningen hun var ute etter, og i 1989 hadde de oppstary. I tillegg til Økland på fele, Thorstensen på kontrabass og Waage på cello og sang, besto orkesteret av Tom Karlsrud på trekkspill, Trond Villa på bratsj og Georg Reiss på klarinett og taragató. 

 

Til å begynne med samarbeidet de med en svært anerkjent spiller av cimbalom, et viktig instrument i sigøynersk musikk, ved navn Laszlo Racz. Desverre døde han av sykdom, og ble erstattet av Ernest Bango som også er sigøyner og bor i Budapest.

 

Økonomisk støtte

Det Gjertruds Sigøynerorkester driver med er ikke gratis, og det er ikke så bred interesse for denne typen musikk at de kan tjene nok på spillejobbene. Derfor har de det siste året fått ensemblestøtte fra Norsk Kulturråd.

 

– Jeg vet nesten ikke hvordan vi skulle finansiert det ellers. Det gjør at vi fortsatt får tid til å øve og reise ned til Budapest for å studere, sier Økland.

 

Ensemblestøtten fra Norsk Kulturråd skal gi musikkensembler (musikkgrupper) utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling. For at noen skal få støtte, krever det at ensemblets produksjon holder et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå.

 

For Gjertruds Sigøynerorkester gjør dette at de kan utvikle seg og jobbe med nye prosjekter. De har mange «cross-over» prosjekter innen andre sjangre og med andre artister som Nils Henrik Asheim, Solfrid Molland og Susanne Lundeng blant flere.