En annen supermåne

Publisert:26. november 2016Oppdatert:27. november 2016, 14:13
MÅNEN SETT FRA ASKØY: Da bildet ble tatt stod månen lavt over horisonten, og fikk en intens gulfarge. Foto: Elin Fjelldal

Det trenger ikke bli flere tiår til neste gang vi er vitne til et månefenomen. 

Den 14. november ble bergensere flest snytt for synet av supermånen, på grunn at tett skydekke. Månen vil ikke se like stor ut igjen på knappe 70 år, og mennesker over hele verden gjorde sitt beste for å forevige øyeblikket. 

De fleste som har betraktet månen har nok lagt merke til at den også endrer farge. Noen ganger fremstår den helt hvit eller blå, andre ganger gul, og noen ganger rød. Jordatmosfæren sprer lyset som reflekteres fra månen, og påvirker på denne måten hvilken farge månen har. Jo lavere månen står over horisonten, jo rødere fremstår den. Når månen står høyt på himmelen, ser den gjerne hvitere ut. 

Hvorfor har det seg slik? Når månen står lavt, trenger lyset gjennom et tykt atmosfærelag før det treffer øyet. Det røde spekteret av lyset er langbølget, og har en mindre spredning enn det blå lyset. Det blå lyset er kortbølget og spres i alle retninger når det passerer atmosfæren. Derfor er det hovedsakelig være det røde lyset som treffer øyet når månen står lavt, og månen får en varmere farge enn når den står høyere på himmelen og lyset kun spres av et tynt atmosfærelag.

De neste dagene er det meldt lett skyet, og dermed gode sjanser for å skue månen en siste gang før den blir “ny” på tirsdag 29. november. Prøv å legge merke til hvilken farge den har i måneden som kommer.

Kilde: Illustrert Vitenskap (illvit.no) og yr.no/bergen