Den glemte norske høytiden

Publisert:27. november 2016Oppdatert:27. november 2016, 05:32

Glem Black Friday. Jeg vil slå et slag for Mikkelsmess.

Når jeg gikk på ungdomsskolen feiret vi Mikkelsmess. Det var en dag da alle foreldre og søsken ble invitert til full fest på skolen. Vi viste fram ting vi hadde lagd på kunst og håndverk, solgte vafler, det var leker og så sang vi i kor. Hele greia var en slags miniatyr 17.mai, bare uten flagg og tog.

For meg var Mikkelsmess en skikkelig kul dag, mest på grunn av tiden før. Vi satt av mye tid til å forberede til festen, noe som betydde at vi slapp å gjøre matte og norsk.

Vår dag

I ettertid har jeg lurt på hvorfor vi feiret Mikkelsmess. Jeg ante ikke hvorfor, eller hva den dagen egentlig handlet om. For oss på Mølladammen ungdomsskole var det vår dag, vår feiring, ikke feiringen til en perifer kis som het Mikkel.

Nye tider

Nå er ting annerledes. Jeg har blitt eldre og markerer ikke lenger Mikkelsmess. Mikkel og jeg har vokst fra hverandre. Nå selger jeg ikke vafler og kaffe fra en pult vi bar ut fra klasserommet. Universitetet i Bergen legger ikke til rette for at vi får ta fri fra forelesninger til å lage plakater som peker på veien til nærmeste toalett. Vi baker ikke brownies i skoletiden.

Samholdet, hyggen og de middelmådige kunstprosjektene til 8D, som var essensen av Mikkelsmess, har blitt erstattet med Black Friday, en amerikansk merkedag der folk sloss over nedprisete TV-er og iPhones. Black Friday er det motsatte av det Mikkelsmess står for, blottet for varme, god stemning og dårlig kaffe. Er det en høytid som burde skamme seg, er det Black Friday.

Kommet for å bli

Jeg skjønner at jeg svømmer motstrøms her. Det virker som at Black Friday har kommet for å bli. Så, for å ikke virke helt uvitende, har jeg googlet hva Mikkelsmess faktisk handler om. Det viser seg at det er en kristen tradisjon som ligner på den amerikanske Thanksgiving-tradisjonen, som jo er synonymt med Black Friday i USA.

Jeg foreslår derfor et kompromiss. La oss feire Mikkelsmess, være glade, spise boller og synge sanger. Og la oss dagen etter rive hverandre i fillebiter mens vi sloss om å få tak i den siste treningstightsen på G-Sport. Da blir alle fornøyde. I hvert fall de med treningstights.