Fra mikro- til hjemmebrygg

Publisert:15. oktober 2016Oppdatert:24. oktober 2016, 13:34
ØL-EKSPERTISE: Yngve Flognfeldt kan guide hvem som helst til en ny favoritt.

Stadig flere får øynene opp for mikrobryggerienes store utvalg. Om de ikke allerede brygger ølet selv, da.

AKTUELT ØL: Kanskje et passende øl for valgnatten? Foto: Marianne Borchgrevink-Brækhus

Mange forbinder oktober med tyrolerkjoler og lederhosen. Vi snakker selvfølgelig om Oktoberfest, ølfestivalen som har sin opprinnelse i Tyskland. Denne tradisjonen blir stadig mer populær blant øltørste nordmenn, men spørsmålet er hvorfor? Hva har skjedd med ølkulturen her til lands?

En kald, men solrik høstmorgen, godt innpakket i tjukke kåper og ullsjal, dro vi på besøk til Gulating ølutsalg på Vestkanten. I spesialbutikken som er innredet med gråbrune reoler fylt til randen med øl, kan må finne varer fra utallige mikrobryggerier. Bak disken sitter en ung og hyggelig kar med laptopen foran seg. Han presenterer seg som Yngve Flognfeldt, og er, i motsetning til oss, godt over gjennomsnittet interessert i øl.

– Pils er jo bare en brøkdel av hva som egentlig er øl, sier han, og fortsetter:
– Det er først de siste fem-seks årene at markedet virkelig har åpnet seg opp og vi har fått flere typer øl.

Selv om butikken er liten, er utvalget stort. Her finnes hele 487 ulike typer flasker. Det meste er øl, men det finnes også enkelte andre drikkevarer. Mørkebrune glassflasker står stablet opp etter hverandre som dominobrikker. Skulle du være uheldig og velte én flaske, ramler alle.

Ølets Vinmonopol

Ifølge Yngve er spesialbutikken et resultat av et bredere utvalg i dagligvarebutikkene, men hovedforskjellen ligger i kunnskapen de kan tilby om drikkevaren.

– Stort sett er det ikke så mange som er øl-kyndige i matbutikken. Hvis du trenger hjelp til å finne en øl, eller du vet hva du liker og har lyst til å finne en ny sort, da må du nesten ha en plass å gå. Dette er litt som Vinmonopolet, hvor du kan bli guidet gjennom de forskjellige øl-typene.

Selv om ølkulturen har vokst og utviklet seg de siste årene, er interessen fortsatt mannsdominert. Denne statistikken støttes også av de to undertegnede, som begge er litt skeptisk til den brune væsken. Yngve mener derimot at vi bare ikke har funnet ut hva vi liker enda.

– De som sier at de ikke liker øl har ikke smakt riktig type. Det finnes jo fruktøl, bærøl, øl som minner mer om cider, og mange flere typer. Man må bare sette seg ned og smake, rett og slett.

De to skeptikerne er spente på om Yngve klarer å finne noe som kan falle i smak, uten å måtte teste seg gjennom alle hyllene. For dem som ikke er så veldig begeistret for øl, finnes det håp?

Oliven- og jordbærøl

Over hver reol henger det svarte skilt med beskrivelse av hva reolen inneholder. Man kan se at Yngve nå er i sitt ess, der han styrter bort til hyllen hvor det står skrevet «fruktøl» med store hvite bokstaver. Men for to nokså uerfarne øldrikkere, sier ikke dette dem så veldig mye.

– Dersom man liker søte drinker - da er det belgisk fruktøl som er tingen, sier Yngve og holder frem en liten elegant flaske med røde og hvite striper.

Den største øl-skeptikeren blant oss ser fortsatt ganske skeptisk ut. I hennes øyne er utseendet på flasken minst like viktig som smaken. Naboflasken ser derimot mye mer spennende ut, med rosa etikett og kork, men Yngve holder fortsatt fast ved den rødstripete, mens han tar oss med gjennom resten av hyllen.

– Jordbær, bringebær, alt-mulig-bær, eple, ananas, fersken, fortsetter han.

Mye høres rart ut, men noe høres også fristende ut. Til tross for at Yngve har smakt mange ulike sorter finnes det én han ikke har våget å helle i seg ennå.

– Det mest spesielle vi har, det må være den med oliven og jordbær. Surøl Berliner Weisser. Folk sier den er god og kjøper den, men det blir litt for sært for min del. Oliven og jordbær i én øl? sier han og skjærer en grimase.

Hobbyen ble levebrød

For en ekte øl-nerd er det derimot ikke alltid tilfredsstillende nok å kjøpe en flaske med ferdig øl. Stadig flere ønsker nemlig å brygge selv.

Birger Storaas er en av disse. Da billedkunstneren var i pappapermisjon kom idéen om å starte egen butikk. Høsten 2011 ble Vestbrygg en realitet i et 25 kvadratmeter stort, eller rettere sagt lite, lokale på Danmarksplass. Her kunne øltørste bergensere få tak i nødvendig utstyr og råvarer, samt få gode råd på veien mot å realisere lidenskapen for drikkevaren.

– Jeg brygget øl med mine to brødre på fritiden, men vi savnet en lokal butikk hvor vi kunne få tak i råvarer. Ingrediensene måtte bestilles på nett, og ofte endte frakten opp med å bli dyrere enn råvarene i seg selv, forteller den entusiastiske gründeren.

Ganske nøyaktig fem år senere er hobbyen blitt stor butikk, bokstavelig talt. Etter hvert som den norske øl-interessen økte i takt med antall mikrobryggerier, fikk spesialbutikken voksetrang og flyttet til nye og større lokaler. Fra å ha åpent to timer et par kvelder i uken, har Birger nå ti ansatte, og åpent hver dag unntagen søndager.

Stort engasjement

Klokken har så vidt bikket 10, men det er likevel full aktivitet bak de blankpolerte, store glassvinduene på Wergeland. Blant øltønner, gjæringstanker, og mangfoldige sorter humle og malt, er fem ansatte i full sving med å betjene kunder. At kun en av dem er kvinne vitner om en mannsdominert interesse, men engasjementet og kunnskapen hennes virker til gjengjeld svært bred.  

Kjetil Baadsvik er en av kundene i butikken denne onsdagsmorgenen. Med halvannet år bak seg som ølbrygger, er han likevel klar på hva han vil ha. En ansatt kommer frem fra lageret med en stor sekk malt over skulderen som plasseres varsomt foran Baadsvik. Sekken inspiseres grundig.

– Jeg begynte å brygge øl rett og slett på grunn av interesse. Vi er fire kompiser som brygger øl sammen og synes det er kjempekjekt. Fordelene med å gjøre det selv er jo nettopp det at man har større muligheter for å få frem de smakene som vi selv ønsker og liker, smiler han.

For amatører og viderekomne

I hyllene finnes råvarer som tilbyr alt fra «Julefred» til den lokale og mer rampete bestselgeren «Småtøs». Det å brygge alt fra bunnen av er visst ikke spesielt vanskelig, i hvert fall om vi skal tro den lidenskapelige hjemmebryggeren. For de som derimot synes det hele virker en smule avansert, finnes det også enklere løsninger gjennom ulike typer halvfabrikater.

Birger har nok tatt hintet om at de to journalistene ikke er de mest kunnskapsrike når det gjelder øl, og sammenligner pedagogisk halvfabrikatene med ølets versjon av Fjordland og Toro; mens den enkleste varianten krever mindre bearbeidelse og forkorter tilberedningstiden betraktelig, gir Toro-versjonen litt flere justeringsmuligheter når det gjelder smak.

– Du kan få et godt resultat både om du brygger halvfabrikater eller gjør det helt fra bunnen av, men om du går for sistnevnte har du selvsagt flere muligheter til å finspisse resultatet; du kan øke alkoholstyrken, senke bitterheten og tilføre mange forskjellige smaker, forteller eksperten med begeistret gestikulering.

– Men blir ikke alt dette fryktelig dyrt?

Vi ser i retning av de store tappekranene, gjæringstankene og trykkmålerne som pryder utstillingsvinduet. Birger ler lett bekreftende.

– Utstyret koster en del, men selve ølet blir jo mye billigere. Du kan jo også bruke en stor kjele, om du har en stående, men skal man ha et helt basic bryggesett ligger det mellom 4000-4500 kroner. Femtiåringene med god økonomi går derimot gjerne for bryggesett som ligger rundt 22.000 kroner.

Butikken går med andre ord bra, etter et kort overblikk over kundene i lokalet. Birger tror den økende interessen blant annet skyldes at folk har fått øynene opp for at det finnes mer enn pils. Også hjemmebryggere som deler ut egne smaksprøver blir trukket frem som viktige ambassadører i arbeidet med å opplyse en relativt øl-konservativ nasjon.

– Godteri på flaske

En av disse ambassadørene er Yngve. Den tidligere arkeologen selger ikke bare mikrobrygget øl, han har også brygget selv i seks år. Det kommer kanskje ikke som en kjempeoverraskelse at man ikke lenger finner Hansa eller Tuborg i kjøleskapet hans. Til tross for det store utvalget i butikken er det derimot ikke noe problem for Yngve å plukke ut en favoritt.

– Dette er godteri på flaske, med smak av sjokolade og salt karamell, sier han med begeistring i stemmen. Han holder frem en brun, mellomstor flaske og smiler bredt. «Godteri på flaske» kan da umulig smake feil, tenker den i utgangspunktet største skeptikeren blant oss.

Etter en dag med anbefalinger av ulike typer øl, er vi nå vekket fra øl-dvalen. Et øl-univers har akkurat åpnet seg, og vi er klare til å sette seil mot fremmed farvann. SKÅL!