Fra Innerst i Sjelen til Fremst på Store Scene

Publisert:27. oktober 2016Oppdatert:28. oktober 2016, 00:56

På selveste Halloween skal vanlige mennesker trosse sceneskrekk, stå i spotlighten på Store Scene og lese høyt fra dagbøkene sine.

Ane Skumsvoll er konferansier i forestillingen "Kjære Dagbok".

For første gang på hovedscenen

Kjære Dagbok skal for første gang på Store Scene ved DNS 31. oktober. Konseptet omhandler at helt vanlige folk skal opp på scenen for å lese utdrag fra sine dagbøker som i hovedsak ble skrevet i tenåringsalderen.

Oppsettet skal vise et møte mellom den personen som leser fra dagboken sin nå og den personen han/hun var da de skrev dagbok. Dette fører deretter til en fremheving av den sårheten som ligger i det å lese noe som er så personlig foran et publikum.

— Man føler litt at man bedrar seg selv når man står der å leser. Da jeg var 14, starta jeg alltid dagbøkene mine med å skrive ting som ’nåde den som leser dette. Jeg brenner heller bøkene mine enn å la noen lese dem’, forteller Ane Skumsvoll. Plutselig står man der og ”outer” 14-åringen liksom, fortsetter hun.

 

Det hemmelige og ekstremt personlige

Ane Skumvoll er en av de som står bak ideen, Kjære Dagbok i Bergen. Hun skal være konferansier på mandagskveld, men hun skal også lese fra dagbøkene sine selv.

— Jeg skal lese fra mine egne dagbøker som jeg skrev fra jeg var sju til 21 år gammel, da var det slutt for da fikk jeg meg ordentlig kjæreste, sier Skumsvoll og ler.

Selv skrev ikke Ane om de store hendelsene i livet eller følelsene rundt de. Da hennes mormor døde ble det ikke skrevet noe særlig om det i dagbøkene.

— Jeg skrev om de små og ekstremt personlige følelsene som jeg ikke ville vise til andre. Det var i dagboka at jeg kunne for eksempel leve ut uoppnåelige forelskelser.

 

Tar deltakere og publikum med tilbake i tid

Kjære Dagbok hadde sin debut i Bergen for rundt ett år siden og har vært to ganger på Over Engen. Tidligere har utøverne lest mye fra tenåringstiden, hovedsakelig fra de var 14 til 17 år, og av den grunn har mange lest om sine tenåringsforelskelser

—Det som skal leses på mandag er mye forskjellig og det blir så kult, tror jeg, forteller en fornøyd konferansier.

For å finne fram til det rette materialet, har Skumsvoll møtt folk som vil lese fra dagbøkene sine i forkant av oppsettet og sammen har de funnet frem et utdrag på rundt fem minutter.

— Jeg prøver å finne så mange forskjellige utdrag som mulig, så ikke alle forteller om hvem de var forelska I da de var 14.

Prosjektet har tatt inspirasjon fra et lignende konsept som startet i Amerika. I motsetning til den amerikanske versjonen, har Kjære Dagbok mer fokus på å ta med folk tilbake til den tiden da de skrev dagbok. Dette gjøres gjennom blant annet å spille musikk fra den tiden.

— Vi spiller musikk som utøveren har valgt ut selv, gjerne noe som de forbinder med den tiden de skrev det de leser. Hvis jeg leser, passer det for eksempel bra med Bon Jovi eller Guns’n Roses, noe jeg hørte mye på da jeg var 14, forteller Skumsvoll.

 

Kjenner at man lever

— Det å skrive dagbok handler på mange måter om trangen til å legge igjen et bevis på at man har eksistert. Tenk hvis mine oldebarn finner mine dagbøker og blir kjent med meg gjennom de for eksempel, smiler Skumsvoll.

Personene som står på scenen leser ikke bare utdrag fra dagbøkene sine, noen leser også dikt de skrev da de var yngre, sangtekster eller spiller av lydopptak.

— Man kjenner virkelig at man lever når man står der på scenen og leser. Folk som leser blir nesten forvandlet tilbake til de personene de var da de skrev når de står der på scenen og leser. Dette er nok fordi det de deler er så ekstremt personlig.

Tidligere deltakere av Kjære Dagbok har vært nesten euforiske etter fremføringen av utdragene deres.

— Det føles veldig blottende, men det er nok det som gjør at man også får en slags euforisk følelse etterpå. Det er som om man har overvunnet noe på en mate.

 

Må leses, ikke gjenfortelles

Skumsvoll har blitt kontaktet av folk som ønsker å fortelle fra barndommen også, men det er hun ikke interessert i, ikke i anledning Kjære Dagbok i alle fall. Dette er fordi mennesker husker ting annerledes nå enn slik vi opplevde det da det skjedde.

— Hvis jeg skal fortelle noe fra min barndom nå, så blir det 42-åringens syn på 14-åringens hendelser, mens hvis man leser fra dagboken så kommer man ikke seg unna måten man formulerte seg på. Det er nok det som gjør det så sårt også, avslutter konferansieren.