Vi må tørre å le

Publisert:27. september 2016Oppdatert:6. september 2018, 10:07
STAND-UP: Vi må ikke være så hårsåre. Foto: Carlos Delgado

Du som sitter der, med en lunken øl i hånda på en stand-up forestilling; hva vet vel du om hva andre syns er støtende?

Humor er skikkelig moro, både som publikum og artist.  Det synes jeg i hvert fall. Derfor har jeg drevet med humor de siste fire årene, på forskjellige arenaer. I våres begynte jeg å prøve meg som stand-up komiker. Det var dritskummelt, fordi man står der helt alene med vitsene sine, uten noen å lene seg på, og man har heller ingen karakter å gjemme seg bak. Men det var også en helt utrolig god følelse og få det til -de få gangene jeg har klart det. Når man hører publikum unisont bryte ut i latter får man frysninger helt fra toppen av hodet, gjennom rumpeballene, og ned til cirka midt på leggen. Det er vel og bra, kan ikke klage på det. Det er imidlertid én ting som plager meg.

Vi nordmenn har en altfor lav terskel for hva vi synes er støtende. Svært få norske komikere tør å begi seg ut på temaer som innvandring, handikap, eller voldtekt. Det er temaer vi skyver unna. Vi distanserer oss fra de vonde temaene som kun hører hjemme i seriøse debatter, eller som sjeldent diskuteres i det hele tatt. Det synes jeg er fryktelig synd. Det burde være lov å le av voldtektsmenn en gang i blant.

Noe kødder man ikke med

Når jeg skriver tekstene mine, er jeg veldig klar over hvilke temaer jeg kan skrive om, og hvilke jeg må holde meg unna. En uerfaren hvit mann i 20-årene vitser ikke om 11.september, eller folk med Downs Syndrom, eller muslimer. Jeg styrer unna disse temaene i frykt for å bli oppfattet som rasist, selv om det faktisk er vitser jeg forteller, ikke mine egne meninger. Samfunnet har lært meg at noen ting kødder man ikke med. Fordi ubehagelige ting unngår vi.

Når man blir støtt av en vits er det sjeldent fordi selve vitsen er for drøy. Grunnen til at vi føler oss støtt er fordi vi synes synd på de vitsen går utover. Dag Sørås har fremført vitser om 22.juli foran et publikum som var direkte berørt av hendelsen, og de synes det var kjempemorsomt. De negative reaksjonene kom fra de som satt ved siden av dem, som var redd for hva de ville synes.

Det vi i bunn og grunn gjør er å klappe oss selv på skulderen fordi vårt eget moralske kompass peker riktig vei. Her må jeg – dessverre- ta janteloven i bruk. Kjære Ola nordmann: du som sitter der, med en lunken øl i hånda på en stand-up forestilling, og buer på komikeren som nettopp fortalte en vits om en handikappet dame han hadde møtt på bussen: hva vet vel du om hva andre syns er støtende? På hvilket grunnlag kan du definere hvem de «svakere» i samfunnet er? Jeg mener det å bli fornærmet på andres vegne er en egoistisk og selvhøytidelig innstilling som ikke oppnår annet enn å stenge samfunnsgrupper ut av humoren. Det må være utrolig kjedelig å gå på et stand-up show for de handikappede. De blir jo aldri tullet med!

Louis C.K har gjort det til sitt levebrød å utfordre stereotyper, rase og religion. Han sier det her tusen ganger bedre enn meg:

«Offending people is a necessary and healthy act. Every time you say something that’s offensive to another person, you just caused a discussion. You just forced them to have to think.»

Får det meg til å le?

Men selvfølgelig, man skal få lov til å bli støtt av en vits. Det har man fullstendig lov til. Jeg driver ikke og hevder at alle mine egne vitser fortjener brølende latter fra alle som kommer og se på. Humor er, og vil alltid være, subjektivt. Komikerne har som ansvar å levere humor som takler disse temaene på en gjennomtenkt måte. Er det en dårlig vits om et drøyt tema er det ikke morsomt. Er det en dårlig vits generelt er det ikke morsomt. Det viktigste er at det får deg til å le. Men vær så snill, ikke still deg i forsvarsposisjon bare fordi du synes temaet i seg selv er kontroversielt.

Når vi tør å le av de ubehagelige temaene, ufarliggjør vi dem samtidig. Det mener jeg er utrolig viktig. Så neste gang du er på en stand-up forestilling: ikke vær redd for å le av den vitsen om voldtekt, dersom du synes den er morsom. Det er ikke noe galt i det. Det er bare en spøk.