Usikker etter sitt femte Paralympics

Publisert:18. september 2016Oppdatert:26. september 2016, 09:48
I TENKEBOKSEN. – Jeg kommer til å bruke god tid på avgjørelsen om jeg skal fortsette eller ikke, forteller Tommy Urhaug. FOTO: Caroline Dokken Wendelborg/NIF.

Etter årets Paralympics skal Tommy Urhaug bruke tid på å bestemme seg for veien videre. Økonomien kan bli avgjørende. 

– Dette var mitt femte Paralympics, og det var like stort å få være med på dette som de fire andre. Resultatmessig nådde jeg ikke helt opp, men jeg har spilt min beste bordtennis for sesongen, og det sier noe om at forberedelsene mine har vært riktige.

Det forteller bordtennisspiller Tommy Urhaug etter årets deltagelse i Paralympics i Rio de Janeiro i Brasil.

Prestasjon viktigere enn resultat

Mandag tapte han bronsefinalen mot serbiske Mitar Palikuca etter en jevn kamp.

– Bronsekampen er en kamp som jeg føler jeg skal vinne. Jeg gjør ingen dårlig kamp, men jeg hadde ikke marginene på min side i denne kampen. Med så tette og jevne oppgjør er man avhengig av det, forteller Urhaug.

Landslagstrener Jan Bergersen forteller at Urhaug gjorde sin beste konkurranse etter et utfordrende år med blant annet sykdom og skader.

– Bronsefinalen er vel den kampen jeg er mest misfornøyd med resultatet i. Det er en kamp han normalt vinner, så den var dessverre ikke god nok.

Til tross for at det endte med den sure fjerdeplassen, er Urhaug godt fornøyd med egne prestasjoner i årets mesterskap.

– At noen var bedre enn meg denne gangen, får jeg ikke gjort noe med. Jeg er mer opptatt av min prestasjon enn resultatet. Jeg setter denne prestasjonen ganske så høyt og er ikke så aller verst fornøyd, forteller han.

Kona Gunn Christiansen Urhaug synes også at mannen gjorde det veldig bra under årets mesterskap.

– Han kunne like gjerne spilt om gull som bronse, mener hun.

Avhengig av sponsorer

Bordtennis-veteranen forteller at han må ha både familien og økonomien med på laget for å kunne fortsette satsingen.

– Mine konkurrenter er fulltidsutøvere som trener to til tre ganger om dagen og har full økonomisk støtte fra sine land. Skal jeg klare å henge med i toppen er jeg avhengig av å kunne drive på samme måte. Sponsorer må på plass og jeg håper at sponsorer kan se verdien av å sponse en av verdens beste utøvere i en av verdens største idretter, forteller han.

Trener Bergersen er også klar på at han må få det økonomiske på plass for å kunne fortsette.

– Den indre motivasjonen og den fysiske kroppen må også være tilstede. Vi har EM i 2017 og 2019, VM i 2018 som delmål på veien til et eventuelt Tokyo 2020. Det vil også bli viktig å finne på måter å holde motivasjonen oppe, så seriespill i utlandet og treningsopphold diverse steder kan være aktuelt, legger han til.

120 reisedøgn i året 

Å konkurrere på et høyt nivå gjennom mange år, innebærer mye reising. Urhaug kan fortelle at han har cirka 120 reisedøgn i året, men at det likevel fungerer greit for familien med kone og to barn.

– Nå er det sånn at det er dette jeg driver med og det betyr en del reising. Det fungerer veldig bra for oss og min kone er helt med på at dette er vårt liv nå. Det vil jo ikke være sånn for alltid, forteller han.

Dette sier kona seg enig i.

– Det går veldig fint, han har reist slik siden vi traff hverandre. Men det er klart at det merkes på jentene våre, spesielt hun på fem år som savner han når han er mye borte, forteller hun.

– Jeg skal innrømme at det ble litt tøffere etter at jeg ble pappa og spesielt nå hun eldste legger merke til at jeg er borte. Når jeg er hjemme bruker jeg så mye tid jeg kan sammen med de og vi har det godt, forteller Urhaug selv.

Hva som skjer videre nå, er fremdeles usikkert.

– Veien videre må vi komme tilbake til når denne sesongen er slutt. Han må selv få bestemme hvor veien går, og han må gjøre det som han vil trives med, mener kona.

Ifølge Urhaug skal noen rolige uker nytes med familien før noen avgjørelse tas.

– Jeg skal ta meg god tid å tenke gjennom hva jeg skal gjøre fremover. Skal jeg satse videre, eller er tiden kommet for å si at nok er nok?