Norge skuffet på Ullevaal

Publisert:13. november 2015Oppdatert:17. november 2015, 11:47
FULLSATT: Ett fullsatt Ullevaal så Norge tape mot Ungarn. Foto: Sara Svanemyr.

Det vonde marerittet av norske keepere som spreller på Ullevaal-matten og sukket fra 27.000 håpefulle nordmenn hjemsøkte Oslos lekestue atter en gang.

Torsdag kveld møtte 27.000 opp på Ullevål Stadion for å heie frem det norske landslaget mot en plass i neste år Europamesterskap. Skulle Bønda i fra nord endelig klare det?

Forventningene blant det norske folk var høye og håpet i hovedstaden var tent.

Smellbombongene var klare og maten sto på bordet. Kongen kom aldri til Knutsen og Ludvigsens fest, men i dag var han for første gang på besøk hos det norske fotballandslaget på tretten år. 

Keeperspøkelse fra fortiden

Etter at Ullevaal-publikumet hadde varmet seg på både kongesangen og nasjonalsangen var det tydelig at denne gnisten hadde tent opp en glød i de norske landslagsspillerne. Per Mathias Høgmos menn gikk ut i hundre og regelrett filleristet Ungarerne som stilte opp med heller tynn gulasj. 

Helt til det norske keeperspøkelset dukket opp i alle nordmenns tilbakevendene fotballmareritt. 0-1. Slutt. Krise. Keepertabbe.

Vi har sett det så mange ganger før. Norge har en reel mulighet for billett til enten VM eller EM-sluttspill, og det hele faller i grus av en uheldig keepermanøver. 

La oss nå håpe at Ørjan Håskjold Nyland vil få muligheten til å reise seg igjen i Budapest på søndag.

Fryktet å feile

Det er liten tvil om at nettopp en av hovedgrunnene til at Norge har denne unike muligheten til å komme seg  til ett EM-sluttspill er mye takket være den unge voldingen. Selv om Nyland har slitt benken i Ingolstadt i det siste var det rett og rimelig at han skulle starte dagens kamp. Det bør han også gjøre på søndag. 

Der Høgmo derimot må se på andre alternativer i angrep, og spesielt i etablert angrep skaper Norge fryktelig lite. Det går for tregt, og det er for liten kreativitet. Cornere ble slått alle veier og når en spiller med det norske flagget på brystet nærmet seg det ungarske målet så det ut som frykten for å feile ble større enn viljen for å lyktes. 

Stemningen på tribunen gikk på nitti minutter fra ekstase, til håp og ned i total frustrasjon. Da sluttsignalet gikk var det norske publikummet gått inn i en ny sinnsstemning; fortvilelse. Fortvilelse for å atter en gang få opp håpet om ett mesterskap - som nå ser ut til å være lenger unna enn før kampen.

Til Ungarn for å vinne

Nå er arbeidsoppgaven enkel og grei. Vi må til Budapest og vinne. Det er liten tvil om at vi kan vinne med både to og flere mål mot Ungarn. For kampen sett under ett var det mer eller mindre ett lag på banen, selv om ballen ikke ville i mål. Så må vi spørre oss selv, hvordan skal vi gjøre det?

Jo Inge Berget tok landslaget med storm etter å sette to mot Kroatia. Siden den gang har han ett mål og en assist på fjorten kamper. Det vitner ikke om form. Alexander Søderlund er en annen som etter min mening får ufortjent mye tyn for jobben han gjør på landslaget, men til syvende og sist er tallene klare - han scorer ikke mål. 

I disse posisjonene har Høgmo flere spillere å velge mellom. Blant annet en brennhet Marcus Pedersen, Pål André Helland, Moi Elyounoussi og ikke minst Martin Ødegaard. I fare for å havne i den store norske mediehyllesten av unge Ødegaard, kan nettopp han være boksåpneren Norge trenger for å kunne slå sprekker på det ungarske forsvaret.