La oss snakke om transer på do

Publisert:30. november 2015Oppdatert:6. september 2018, 10:07

Utdanningsinstitusjonene burde gå i bresjen for å gjøre toaletter et trygt sted å være, også for transpersoner.

 

UiO-student og transperson* Vegard Sørnes stod i september fram i og fortalte om hvor vanskelig det var for han og andre transpersoner å besøke toalettet. – Vi som er transpersoner kan verken gå på herre- eller dametoaletter uten å få stygge kommentarer slengt etter oss, sa Sørnes til studentavisen.

Det er rart hvordan handlinger som virker enkle og selvfølgelige for meg og deg, kan være blant dagens største utfordringer for noen andre. For du, den jevne student, kan glatt gjøre ditt fornødne på et toalett uten å i det hele tatt tenke på hva andre synes om at du oppholder deg der. Men du er en mann eller en kvinne, og ser sannsynligvis ut som en – du faller naturlig inn under den sosiale kategorien «personer med adgang til herre- eller dametoalettet».

Men når steder og rom med kjønnsdeling skaper forvirring, hatefulle ytringer og diskriminering av enkeltpersoner, må vi se oss om etter en annen løsning. Hvordan kan vi endre oss slik at alle, og ikke bare de aller fleste, føler seg inkludert og velkomne på utdanningsinstitusjonenes toaletter? Enkelt. Velg en kjønnsnøytral løsning!

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) har vedtatt å jobbe for kjønnsnøytrale toaletter, slik at personer som Sørnes slipper å bli spurt om han har «gått feil», motta trakasserende kommentarer eller bli kastet ut. Dette er også noe Norsk studentorganisasjon (NSO) stiller seg bak. Skal vi i Bergen være dårligere?

For hva er det egentlig vi frykter ved å fjerne skiltene med «herrer» og «kvinner», eller at noen bruker «feil» toalett? Kvinnelige motstandere påpeker i debatter jeg har lest fra USA og Storbritannia at de ofte føler seg mindre trygge på et kjønnsnøytralt toalett. En argumenterer ofte for at møter mellom de to kjønnene på et så trangt, innestengt område kan øke voldshandlinger, sexistiske kommentarer mot kvinner, og gjøre det mer ukomfortabelt å besøke offentlige toaletter på grunn av gnisninger på tvers av kjønnene.

Hvis en legger oppfatningen om at kjønnsnøytrale toaletter vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for spesielt kvinner og barn til grunn, kan en diskutere om det blir feil å blidgjøre en minoritet på bekostning av majoritetens sikkerhet. Dette i form av å slippe potensielt voldelige personer med dårlige hensikter nærmere potensielle offer.

Men la oss være ærlige, det er ikke for å beskytte kvinner mot mannlige predatorer at vi deler toalettene etter kjønn. Min oppfatning er at det nok ikke er et skilt på døren som hindrer en voldelig mann fra å være voldelig, og sånn sett representerer skiltet en falsk sikkerhet for dem bruker voldsargumentet mot kjønnsnøytrale toaletter.

Mitt forslag er heller ikke at utdanningsinstitusjonene skal gjøre samtlige toaletter kjønnsnøytrale, men at flere gjøres om til toaletter for alle. Jeg ser ikke for at meg at det vil være store kostnader knyttet til en slik endring; grepet vil ha stor verdi for noen få, men svært utsatte studenter, og det vil også ha stor symbolsk verdi fordi det vil vise at utdanningsinstitusjonene tar transpersoners situasjon på alvor.

I UiB-rektor Dag Rune Olsens svarbrev til 17. november, der han avviser at universitetet er verst på likestilling, skriver han at «vårt utgangspunkt og verdigrunnlag er det utvidede likestillingsbegrepet, med tiltak mot alle former for diskriminering». Mitt ønske er at UiB-rektoratet, samt andre utdanningsinstitusjoner, leser dette og tenker over hva som kan gjøres for at transpersoner kan få en lettere hverdag, der noe så enkelt som å besøke toalettet ikke skal være en belastning.

«Vi har stadig høye ambisjoner, og ønsker å arbeide aktivt for å forebygge diskriminering og gjøre universitetet til en inkluderende arbeids- og studieplass», skriver Olsen om UiBs nye strategi for de neste fire årene. Å vise at dere tar transpersoners situasjon alvorlig er et naturlig sted å begynne.

*Omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, ved å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykkene (mann eller kvinne) eller på annen måte. Kilde: Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN).