Debatten ingen tør ta

Publisert:30. november 2015Oppdatert:7. desember 2015, 20:55
Det er alarmerende dersom narkotikapolitikken ikke blir tatt opp til debatt fordi partiene frykter for å miste stemmer. Men det er kanskje ikke så rart når 4 av 5 nordmenn er fornøyd med dagens lovgivning.

Det er på høy tid at den røyklagte narkotikapolitikken tas opp til diskusjon

– America’s public enemy number one in the United States is drug abuse. In order to fight and defeat this enemy, it is necessary to wage a new, all-out offensive.

18. juni 1971 erklærte president Richard Nixon «krig mot narkotika». Norge, sammen med mange andre land, fulgte etter den nye narkotikapolitikken tilsynelatende som sauer. Drøye førti år senere er det bred enighet om at «krigen» har vært av det mislykkede slaget, og USA er i ferd med å endre kursen. Om vi nok en gang skal herme etter amerikanerne er for tidlig å si, men vi bør absolutt holde et øye med på utviklingen.

I april neste år er det klart for UNGASS-forhandlingene i FN, hvor narkotikapolitikken skal opp til debatt. I 1998, sist FNs generalforsamling var samlet for å diskutere dette emnet, var spørsmålet hvordan nasjonene skulle eliminere all rusmisbruk i verden. I 2016 vil sannsynligvis debatten dreie seg om alternativer til denne ineffektive, og potensielt farlige, tilnærmingen

Narkotikapolitikk har aldri vært et mer diskutert emne blant statsledere og verdensbefolkningen for øvrig. Kunnskapen om hvordan man kan forhindre overdoser og overførbare sykdommer har tatt sjumilssteg. Før 1998-møtet var tendensen at det ble innført strengere narkotikareformer. Siden tusenårsskiftet har den lovgivende vinden snudd.

Her til lands har derimot narkotikapolitikken stått på stedet hvil. I selskap med Frankrike, Polen og Ukraina, er Norge et av fire europeiske land som fullt ut har kriminalisert bruken av cannabis. I de øvrige europeiske landene finner man varianter av ned- og avkriminalisering av bruk og besittelse av stoffet. Årsaken er ganske enkelt at straffesanksjoner ikke synes å ha særlig forebyggende effekt, samtidig som de ofte rammer samfunnets svakeste.

I norske fengsler sitter én av tre fanger inne på narkotikadommer, de fleste med egne store rusproblemer. Med utgangspunkt i mønstrene man ser i andre land, er det de minst ressurssterke som straffeforfølges. Flere av dommene er også oppsiktsvekkende lange. Man risikerer 21 års fengsel for å innføre cannabis – et stoff man kan kjøpe fritt i flere andre land.

Regjeringen har gitt uttrykk for at det er stor mangel på fengselsplasser i Norge. De siste tre årene har over tusen personer stått i kø for å sone. Dette til tross for at bruken av narkotika, først og fremst cannabis, har gått kraftig ned siden tusenårsskiftet. I følge professor i sosiologi ved UiO og rusforsker, Willy Pedersen, skyldes dette at politiet har lettet på grepet overfor rusmisbrukere.

Hva loven angår er det ofte et spørsmål om hva som er lovlig og ulovlig. Narkotikadebatten derimot vesentlig mer nyansert enn som så.

Nedkriminalisering innebærer å redusere straffesanksjonene. Avkriminalisering vil si å fjerne dem helt, men ofte blir de erstattet av et sivilrettslig sanksjonssystem, i form av bøter og lignende. Legalisering innebærer å åpne et regulert og lovlig marked. Uruguay og Bangladesh, samt fire amerikanske delstater, er de eneste som har legalisert bruk, besittelse og salg av cannabis.

Sosiologiprofessor Pedersen støttet lenge den norske narkotikapolitikken, men har de siste årene blitt mer uenig og markert dette offentlig. I følge han selv har flere politikere tatt kontakt for å diskutere alternativer, men «alle» frykter for hva velgerne vil si. – Fortsatt er ikke reformer av narkotikapolitikken noe å høste stemmer på, hevder han i en kronikk publisert hos Aftenposten i april 2014.

Det er alarmerende dersom det stemmer at en så viktig debatt ikke blir tatt opp fordi partiene frykter for å miste stemmer. Men det er kanskje ikke så rart når fire av fem nordmenn er fornøyd med dagens lovgivning.

Neste år skal California, USAs mest folkerike delstat med 40 millioner innbyggere, stemme over legalisering av cannabis. Det vil antakelig bli et flertall for legalisering, noe som vil tredoble antallet mennesker med tilgang til lovlig cannabis på den vestlige halvkule. Sammen med neste års UNGASS-forhandlinger kan det få globale ringvirkninger for narkotikapolitikken.

Selv om det ikke vil påvirke den gjengse nordmann, vil det få stor betydning for mange av dem som faller utenfor i samfunnet. I stedet for å røyklegge debatten, bør Norge følge nøye med på utviklingen og konsekvensene av USA og den øvrige verdens narkotikapolitikk.