Et stykke å gå på videofronten

Publisert:9. september 2015Oppdatert:6. september 2018, 10:08
Martin Smith-Sivertsen og Høyre ber velgerne ikke bryte rytmen i sin valgkampvideo

I Norge er det totalforbud mot politisk TV-reklame, noe som vil si at vi imellom reklamene for sjampo og potetgull slipper å se politikere som love gull og grønne skoger bare vi stemmer på dem. Men forbudet omfatter ikke internett. Dette betyr at partiene står fritt til å bruke video når de reklamerer for seg selv på sine nettsider eller i sosiale medier. Siden nettet blir stadig viktigere øker potensielle seere av disse videoene.

I Norge er det totalforbud mot politisk TV-reklame, noe som vil si at vi imellom reklamene for sjampo og potetgull slipper å se politikere som love gull og grønne skoger bare vi stemmer på dem. Men forbudet omfatter ikke internett. Dette betyr at partiene står fritt til å bruke video når de reklamerer for seg selv på sine nettsider eller i sosiale medier. Siden nettet blir stadig viktigere øker potensielle seere av disse videoene.

Når man hører valgkampfilmer eller politiske reklame bli nevnt, streifer tankene ofte mot den amerikansk politikken. I USA er politisk reklame tilnærmet uregulert, noe som har ført til en ganske røff tone. Et eksempel er da støttespillere av Georg H.W. Bush kjørte en reklame hvor motstanderen Michael Dukakis ble ansvarliggjort for drap på bakgrunn av hans fengselspolitikk som guvernør i Massachusetts. En fange på helgeperm fra fengsel hadde rømt, kidnappet et par, drept mannen og voldtatt kvinnen. Dette fremmer reklamen som Dukakis sitt ansvar siden han var tilhenger av å gi fanger helgeperm.

I Norge er tonen mye lettere, noe som er ganske betryggende. Men vi behøver ikke se lengre enn til våre naboer i Sverige. I 2010 laget det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene en video hvor en pensjonist løper om kapp med en gruppe burkakledde kvinner med barnevogn om hvem som skal få penger fra statsbudsjettet. Det er lov å håpe vi slipper å se det i norsk valgkamp.

Det blir raskt tydelig at det ikke er mye skuespillertalent blant politikerne våre.

Norske valgkampvideoer er som oftest ganske tørre. Politikerne står rett opp og ned og sier hvilke saker er viktige for dem, noe som gjør videoene like spennende som å lese valgprogrammet. Noen forsøker seg med litt skuespill og humor, men det blir raskt tydelig at det ikke er mye skuespillertalent blant politikerne våre.

At norske partier ikke helt har mestret det å lage valgkampfilmer reflekteres i hvor mange som velger å se dem. På partienes Youtube-kanaler ligger de mest populære videoene på rundt 50.000 avspillinger, mens det vanligste er 10.000 og nedover. Et unntak er Jens Stoltenbergs taxi-stunt fra stortingsvalgkampen i 2013. Med over 1,6 millioner avspillinger er det den desidert mest populære valgkampvideoen. Men man kan tvile på virkningen av den når Stoltenberg ikke lengre er landets statsminister.

Nå er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Om de nasjonale partiene ikke er så flinke til å lage videoer, så er forventningene enda lavere til de lokale partiene. Det er også tvilsomt at folk vil gjøre en innsats for å se om kommunens lokallag av Senterpartiet har lagt ut en video. Men det er noen hederlige forsøk, som Bergen Høyres nye video hvor en rekke videoklipp av ting som har blitt bygget i byen, akkompagneres av byrådsleder Martin Smith-Sivertsen på trommesett. Siden Smith-Sivertsen er gammel musiker blir dette en ganske kul video, men det spørs om det er nok til å snu vinden for partiet.